- Familier får halvert matrasjonene sine
UGANDA: Utenlandssjef i Caritas frykter at Ugandas flyktningpolitikk vil bryte sammen på grunn av underfinansiering. Hun ber om internasjonalt krisemøte.
– Folk går sultne, og unger klarer ikke å konsentrere seg på skolen, sier Tale Hungnes til Vårt Land.
Hun er utenlandssjef i Den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon Caritas, og besøker for tiden en av Ugandas 13 flyktningleirer.
Som et resultat av krigene i Sør-Sudan og Kongo ble flyktningleiren Bidibidi opprettet i 2016. Den er en av Ugandas største og huser 190.000 innbyggere i en region med 700.000 innbyggere.
Uganda er nemlig et av landene i verden som tar imot flest flyktninger fra land i krig. Flyktningbosetningene huser omkring 1,5 millioner mennesker. Her får flyktningene tildelt landområder og rettigheter, og de får mulighet til å bygge opp et liv fram til krigen i hjemlandet er over.
– Jeg er virkelig imponert over hvordan Uganda som stat og befolkning tar ansvar for flyktningene og for å integrere dem, sier Hungnes.
Hun er likevel bekymret for at samtidig som prisene øker på mat og energi som følge av krigen i Ukraina, kutter også flere land og internasjonale aktører i støtte til Uganda.
Man må drive nødhjelp slik at flyktningene klarer seg selv på sikt og ikke blir avhengig av utdeling
Tale Hungnes, utenlandssjef i Caritas
Halverte matrasjoner
– Befolkningen som bor her, har gjort en kjempeinnsats for å integrere disse flyktningene. Men nå ser vi hvordan det knaker i sømmene fordi arbeidet er underfinansiert, sier Hungnes.
Hun viser til at blant annet Verdens matvareprogram Uganda bare har fått finansiering for 37 prosent av budsjettet i år, og derfor må gjøre harde prioriteringer.
– Jeg snakket med en dame som forsørget tolv barn. De hadde nå fått halvert matrasjonene sine, forteller hun.
Nye migrasjonsstrømmer
Hungnes viser til at prisøkningen og den svake kronekursen gjør at pengene fra Norge ikke strekker til. Da når ikke arbeidet til organisasjonene like langt. Flyktninger foretrekker heller å få rasjoner og støtte i form av mat og goder heller enn penger siden pengene fort mister verdien.
– Hvis finansieringen av Ugandas flyktningpolitikk bryter sammen, vil man stå overfor utfordringer knytta til migrasjonsstrømmer. Dette er mennesker som vil vende hjem igjen når krigen i Sør-Sudan er over, fortsetter hun.
På spørsmål om hvor lenge hun tror flyktningene blir værende i bosettingene, svarer hun at det er vanskelig å si.
– Vi må planlegge for et langsiktig perspektiv. Så må vi drive nødhjelp slik at flyktningene klarer seg selv på sikt og ikke blir avhengig av utdeling, sier hun.
Etterlyser krisemøte
Caritas mener løsningen i hvordan mat- og kontakthjelpen kan stabiliseres, opprettholdes og økes kan ligge i et internasjonalt krisemøte for Uganda, der givere, FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner stiller.
Dette møtet mener de det er Norge som bør ta initiativ til.
De ber Norge finne løsninger på hvordan mat- og kontakthjelpen kan stabiliseres, opprettholdes og økes.
– Vi ber Norge om å innkalle til et internasjonalt krisemøte for Uganda – der givere, FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner stiller, sier Hungnes.
– Befolkningen som bor her har gjort en kjempeinnsats. Og vi som verdenssamfunn må gjøre det samme. Norge og andre land må bidra mer.
