Euroens makt

En uke etter at grekerne i en folkeavstemming sa nei til en ny innstrammingspakke fra EU må statsminister Alexis Tsipras etter alt å dømme godta en enda strengere pakke enn den folket forkastet. Tsipras bløff foran folkeavstemmingen ble avslørt. Han påsto at et gresk nei ville føre til at Hellas stilte sterkere i forhandlingene. Det motsatte var tilfellet: EU har nå straffet grekerne for å ha satt seg opp mot EUs vilje.

LES OGSÅ: Hellas og EU er enige.

Men folkeavstemmingen sørget også for å avsløre EUs bløff. Til tross for at man på forhånd hadde sagt at et nei fra Hellas ville bety kroken på døra for nye lånepakker, har EU-lederne nå sittet oppe en hel helg for å forhandle fram en ny pakke.

Tvangsmiddel

Det er euroen som har tvunget den greske statsministeren til et ydmykende knefall, samtidig som den har tvunget EU-lederne til å pakke en pakke de absolutt ikke ønsket å bidra til.

Euroen har fungert som det tvangsmiddelet den var ment som da den ble innført. Den felles valutaen tvinger eurolandene til å samarbeide og til å samordne sin politikk. Har man samme valuta, er man i samme båt enten man liker det eller ikke.

Det går an å føre ulik politikk en stund – slik Hellas og Tyskland gjorde de første ti årene av euroens eksistens. Har man hver sin valuta, vil forskjellene slå ut i valutakursen. Har man samme valuta, vil regningen før eller siden komme.

Da den kom, sto Hellas overfor valget: Ville man betale, eller ville man erklære seg bankerott og gå ut av euroen?

Realitetene

Den greske folkeavstemmingen fungerte som en realitetsorientering. Grekerne fikk erfare hvordan hverdagen kunne bli om euroen forsvant. EU-landene fikk tatt inn over seg hvilket tilbakeslag for europeisk integrasjon som kunne bli følgen om Hellas brøt ut av eurosamarbeidet.

LES OGSÅ: Hellas' nei

Det skal være Finland som er de hardeste motstanderne av å gi Hellas mer penger. Det finske regjeringspartiet Sannfinnerna hører til den voksende familien av høyrepartier som vil skru klokka tilbake i den europeiske integrasjonen. Og det er disse partiene som har vind i seilene når europeerne går til valg for tiden.

Angela Merkel og andre varme EU-tilhengere har ikke råd til å demonstrere at det faktisk er mulig for et land å trappe ned EU-samarbeidet, og at det er mulig å forlate euroen når man først har gått inn i den.

Manøvrert

Det har vært mye nedlatende og direkte sjikanerende å lese om Alexis Tsipras de siste dagene, også i norsk presse. EU-lederne stoler ikke på ham, får vi vite. Men Tsipras har manøvrert så godt han kunne i det håpløse farvannet mellom valgløftene og virkeligheten. Han har gjort det som var mulig for både å beholde makten og holde partiet samlet. En øvelse de fleste politiske ledere er kjent med, men som få må utøve under så ekstreme forhold.

Og han har fått manøvrert det hele dit at det ikke finnes noen seriøs opposisjon i Hellas som tør å gå mot den nye versjonen av hjelpepakken. Hvordan folkets dom blir når de får kjenne virkningene på kroppen, gjenstår å se. Men nå framstår han som en tragisk helt, en som har satset og kjempet - og tapt.

Det er mange små tuer som kan velte lasset i tida som kommer. Detaljene er ikke ferdigforhandlet, og nasjonalforsamlinger skal ta stilling til planen. Men euroens makt vil nok sørge for at også slike kriser blir løst.

Ny vekst

I spillet om makt og penger har det viktigste spørsmålet kommet i bakgrunnen: Hvordan skal gresk økonomi komme på fote? Vil reformene skape eller hindre vekst?

Det er mye som taler for at også grekere må tåle en pensjonsalder på 67 år. Men når det ikke finnes jobber, hjelper det ikke så mye å sette pensjonsalderen opp. Å selge offentlig eiendom for å betale gjeld, er heller ikke noe bidrag til vekst. Heller ikke økt moms.

Det internasjonale pengefondet erkjente i interne notater at Hellas ikke kan komme på fote uten at gjelden skrives ned. Men det har ikke vært mulig å snakke om i det klimaet som har oppstått i det siste.

Dessuten må den greske staten reformeres. Her ligger det største problemet med politikken til Tsipras. Han har vært for opptatt av å kjempe mot reformer som velgerne hans ikke vil like, og for lite opptatt av behovet for endringer.

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.