Etiopia-ekspert: Våpenhvilen i Tigray betyr ingenting

– Våpenhvilen er reelt sett en innrømmelse av at de sentrale myndighetene i Etiopia har tapt slaget om Mekele og det sentrale Tigray militært sett, sier Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole i Oslo og en av verdens fremste eksperter på Etiopia.

Tronvoll omtaler regjeringen ledet av statsminister og tidligere fredsprisvinner Abiy Ahmed som et rent propagandamaskineri. Han mener regjeringen framstiller situasjonen som en våpenhvile av flere grunner.

– Det ene er for å redde ansikt internt i Etiopia overfor folket og støttespillerne, i stedet for å innrømme at tusener på tusener er drept eller fanget, og at de tapte. Det andre er for å spinne et nytt narrativ til det internasjonale publikum om at sultne mennesker må få mat, og at bønder må få dyrke jorda si i regntiden, sier Tronvoll.

Dette til tross for at statsminister Abiy Ahmed bare dager før erklæringen av våpenhvilen hadde benektet at det var hungersnød i Tigray-regionen.

Rekrutterer nye soldater

De har også lyktes med strategien for å skape et nytt narrativ, ifølge Tronvoll. Han viser til at Sikkerhetsrådet holdt sitt første offentlige møte om konflikten 2. juli, hvor nødhjelp og sult var i fokus i kjølvannet av våpenhvileerklæringen. Det kom også en rekke oppfordringer rettet mot opprørerne om å godta våpenhvilen «umiddelbart og totalt».

Et annet element ved våpenhvilen er at etiopiske myndigheter vil kjøpe seg tid for en militær omorganisering.

– De er på en desperat jakt etter våpen og militært utstyr og har startet en kampanje for å rekruttere nye soldater til hæren. Det er så mange som er drept og skadd, at den føderale hæren nærmest er desimert, sier han.

5. juli sa Ahmed at regjeringen kan rekruttere en million nye soldater uten problemer, men at han heller ønsker en periode med stillhet der alle skal få tenke seg om.

Våpenhvilen varer til regntiden er over i september, ifølge erklæringen.

Tronvoll mener en ny storoffensiv fra sentralmyndighetene mot Tigray kan ventes i etterkant.

Avskåret og isolert

Myndighetene har kuttet strømmen og telenettet og stengt alle veier og tilgangen for fly. Dette er en strategi for å isolere Tigray, noe både talspersoner i utenriksdepartementet og visestatsministeren har vedgått, ifølge Tronvoll.

EUs krisekommissær Janez Lenarcic fordømte tirsdag etiopiske myndigheter for å avskjære Tigray fra omverdenen.

– Dette er ikke en våpenhvile, det er en beleiring, og sult blir brukt som et våpen i krig, sa han.

Etiopias sentralregjering avviser på sin side påstandene og sier de strekker seg langt for å skåne sivilbefolkningen i Tigray.

– Påstanden om at vi planlegger å kvele Tigray-folket ved å nekte humanitær adgang og bruke sult som et våpen, er bortenfor svak, sier visestatsminister Demeke Mekonnen.

Humanitær hjelp

Tronvoll har tett kontakt med FN og humanitære aktører, som ikke klarer å komme inn til områdene med forsyninger.

Før helgen lovet Abiy i samtale med FNs generalsekretær António Guterres at hjelpeorganisasjoner skulle få umiddelbar tilgang til Tigray. Abiy lovet også å gjenopprette grunnleggende tjenester som strøm og kommunikasjonslinjer, ifølge FN, som advarer om at Tigray trues av det som kan bli den verste sultkatastrofen verden har sett på lenge.

Verdens matvareprogram etablerte for en tid tilbake sin hovedlogistikkbase i Amhara-regionen, noe de ble advart mot. Regionen er alliert med statsminister Abiy Ahmed i krigen mot Tigray. Tronvoll forteller om rundt 200 lastebiler fullastet med nødhjelp og matvarer som ikke får krysse over til Tigray.

Den erklærte våpenhvilen er mest et spill for galleriet og betyr egentlig ingenting, ifølge Tronvoll.

– Dette er en direkte videreføring av krigen der målet er å sulte ut befolkningen og knuse opprørsbevegelsen, sier Tronvoll.

Fredsforhandlinger

Statsminister Abiy Ahmed har uttalt at de etiopiske styrkene har trukket seg tilbake av strategiske årsaker og at opprørsstyrker kun fikk ta over kontroll igjen fordi regjeringsstyrkene trakk seg tilbake.

Erklæringen om våpenhvile åpner uansett et rom for forhandlinger, og det pågår nå noen få prosesser som Tronvoll har en viss tiltro til.

Men situasjonen i dag er at begge sider fortsetter mobiliseringen og videreføring av krigføringen. Regionalregjeringen i Tigray jobber nå for å danne en humanitær korridor over grensen til Sudan, slik at de kan få inn mat og annen nødhjelp.

– Rent realistisk er det ingenting som tyder på at forhandlingene når fram nå. Partene står langt fra hverandre. Det må nok nye slag og mye mer død til først, sier han.

I helgen ble det kjent at Abiys regjeringsparti vant en brakseier i valget på ny nasjonalforsamling i juni. Innbyggerne i Tigray og andre deler av Etiopia som er preget av politisk og etnisk motivert vold, fikk ikke stemme.

(©NTB)