Er Hareide en politisk kameleon?
Det er besynderlig og skuffende at Vårt Land behandler Knut Arild Hareides inntreden som samferdselsminister i den nye høyredominerte regjeringen med silkehansker.
Anders Breidlid
Professor OsloMet
Berit Aalborg (25.1) er mest opptatt av lojalitetskravene som stilles til Hareide i den nye regjeringen, og at Ropstad har vært raus som tar Hareide inn i varmen. En annen journalist i VL, Andreas W. H. Lindvåg, begrenser seg til å referere til noen kritiske synspunkter blant nåværende og tidligere røde KrF-ere (Emil Andre Erstad, Hilde Ekeberg og Inge Takle Mæstad).
Uforutsigbart
Generelt skriver Vårt Land svært lite kritisk om Hareides nye linjeskifte og totalt uforutsigbare adferd. Som kjent foreslo Hareide i 2018 å alliere seg med Ap og Sp for å felle Solberg som statsminister. Hareide skrev i den forbindelse en hel bok: «Det som betyr noe. Et KrF for vår tid», der han argumenterer for et slikt linjeskifte.
·LES OGSÅ: Ropstad møtt med KrF-jubel for å ha hentet hjem IS-kvinne – og Hareide
Hareide hadde rett i at KrF ikke burde ha gått inn i en regjering med Frp siden det var et valgløfte fra 2017. Ropstad og Bollestad brøt løftet og fikk flertallet av KrF inn i regjeringen med tvilsomme metoder. Hareide ville noe annet, og tapte.
Når nå Frp har gått ut av regjering, prøver Hareide å argumenteremed at situasjonen er helt annerledes selv om alle vet at trepartiregjeringen er fullstendig avhengig av Frp-støtte for å overleve og at regjeringen fremdeles styrer etter Granavolden-plattformen, som Hareide stemte imot. Som Støre sier: «Han brukte et år på å trekke opp en annen visjon for Norge … et Norge med mindre forskjeller, rausere politikk og et kursvalg til … Ap » (VL25.01).
Opportunisme
Det er ikke kommet noen signaler om at Hareide angrer på at han ønsket et samarbeid med Ap eller at han har dårlig samvittighet for at han var med å splitte partiet i 2018, og at han dermed har hatt et behov for å skape en gjenforening. Det nye linjeskiftet synes å være lite annet enn en uforståelig pragmatisme og opportunisme.
Det er noe trist ved at et såkalt kristendemokratisk parti som KrF stadig bryter sine egne løfter og visjoner. Hvordan kan en stole på et såkalt verdiparti når sentrale politikere svikter sine egne løfter og visjoner i helt sentrale saker, sannsynligvis langt oftere enn partier som ikke kan anses som verdipartier i en kristendemokratisk kontekst?
·LES OGSÅ: Knut Arild Hareide ser ikke lenger noen sluttdato for seg selv som toppolitiker
«Politisk kastrert»
Vårt Lands tidligere sjefsredaktør Åshild Mathisen skriver treffende i Morgenbladet at «Hareide på Slottsplassen er en politisk kastrert mann», mens en annen hovedstadsavis kaller Hareide for «en politiker med dobbeltmoral og svak ryggrad».
Dessverre er det karakteristikker som jeg i min naivitet ikke ville ha trodd skulle bli klistret til Hareide – som for et år siden viste seg som en modig politiker med både ryggrad og politisk mot.