– En ny, tapt generasjon

«Ordren var å drepe alt vi fant. Noen av oss dro for å plyndre. Andre gjengvoldtok en kvinne. Det var også noen som tok barn, i noen tilfeller spedbarn, ved anklene og knuste hodene mot trær eller andre harde ting. Det var også sivile som ble tatt inn i et hus som soldater satt fyr på. Jeg så det,» forteller den Sørsudanske barnesoldaten John Guangwak Thiep.

Thiep, anonymisert av hensyn til hans egen sikkerhet, var bare 17 år da soldater fra myndighetene omringet landsbyen og deretter tvang ham og rundt 30 andre gutter til et militært treningssenter, ifølge en rapport utført av menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW).

I rapporten skriver HRW at begge parter i den sørsudanske borgerkrigen fortsatt bruker barnesoldater, til tross for gjentatte løfter om å stoppe. Regjeringsstyrker og væpnede grupper har tvunget barn helt ned til 13 år inn i de væpnede styrkene.

På telefon fra Longyearbyen forteller rådgiver i HRW, Jonathan Pedneault, at organisasjonen lenge hadde et håp om at barna skulle få den fremtiden som foreldrene aldri fikk:

– Men i borgerkrigen, som har vart siden 2013, har vi sett forbrytelser mot barn, inkludert rekruttering av barnesoldater, sier han og viser til tall fra Unicef:

– Bruken av barnesoldater økt fra rundt 16.000 i 2015, til 19.000 i 2017. Vi ser nå fremveksten av en ny, tapt generasjon sørsudanere.

LES MER: Redd Barna: Mer kynisk misbruk av barn

Blodig konflikt

Sør-Sudan ble et eget land i 2011 da det løsrev seg fra Sudan. Det var frigjøringsbevegelsen Sudanese Peoples Liberation Movement (SPLM) som ledet an selvstendighetskampen.

Men siden 2013 har landet vært åsted for en blodig borgerkrig mellom lederen og nestlederen i SPLM, president Salva Kiir Mayardit og visepresident Riek Machar.

De som lider under splittelsen er sivilbefolkningen, forklarer seniorforsker ved NUPI og ekspert på krig og konflikt i Afrika, Morten Bøås. Av dem er barna de aller mest sårbare.

Bøås forklarer at barn ofte brukes som soldater i områder med såkalt «loot and plunder»-krigføring – irregulær krigføring der partene plyndrer og ødelegger områder bebodd av sivile, slik som i borgerkrigen i Sør-Sudan.

– I «loot and plunder»-krigføring kan bruk av barn vise seg å være effektivt. Det er noe skremmende med barn som er villige til å drepe, og er en effektiv måte å terrorisere en lokalbefolkning til lojalitet mot den militære gruppen, sier han og legger til:

– Hvis du river barna ut av en familie er det enklere å bryte terskelen for vold. Det ligger en grim rasjonalitet bak bruken av barnesoldater.

Rekrutteringen av barn kan være drevet av behovet for å bygge opp en styrke på kort tid, ofte ved hjelp av tvang. Men også fordi barn er lettere å rekruttere enn voksne. Det kan også ligge ulike beskyttelsesaspekter til grunn:

– Vi vet fra Sudan og Kongo at barn har blitt sendt ut fra lokalsamfunnet for å bli soldater for å beskytte landsbyen. Hvis du lever i et område med krigførende parter er det bedre at lokalsamfunnet allierer seg med styrkene, sier han.

LES MER: Konflikten hardner til i SAR – men hjelp uteblir

Ekstrem påkjenning

Rådgiver for barns beskyttelse i Redd Barna, Kristin Ingebrigtsen, har selv besøkt flere konfliktområder der barn brukes som soldater.

Hun forteller at barn i økende grad involveres direkte i krig og konflikter rundt om i verden. Både fordi barn rekrutteres som soldater, men også fordi barn er mer utsatt nå en tidligere ved at skoler og sykehus blir angrepet.

– Å være barnesoldat er en ekstrem påkjenning: Barna blir drept eller såret, de sliter psykisk i lang tid, de får ikke gå på skole og får ikke den hjelpen de trenger, sier hun og legger til:

– Fellesnevneren er at barna i krigen lider ekstremt på alle mulige måter.

Barna blir ofte brukt i direkte krigføring og gjerne sendt først til fronten. Der blir de ofte plassert for å sjekke miner, brukt som spioner og hushjelp.

– Ikke minst ser vi en økende tendens til hvordan jenter, men også gutter, blir seksuelt misbrukt, og går fra soldat til soldat. De blir skadet for livet, sier hun.

LES MER: Begge sider i Irak bruker barn

Verst for jenter

Selv om barna klarer å rømme eller bli en del av et demobiliseringsprogram, stanser ikke problemene der. Ifølge Ingebrigtsen har mange av barna blitt tvunget til å drepe sin egen familie, og har derfor ingen å komme tilbake til. Særlig jentene sliter i reintegreringsprosessen:

– Veldig ofte har jentene blitt seksuelt misbrukt, som er forbundet med stigma. De blir derfor diskriminert og får ikke komme tilbake til familiene sine. Mange ganger har de fått egne barn som enten ble født eller unnfanget da de var fanget.

Hun etterlyser nå et økt fokus på jenter, som utgjør 30–40 prosent av barnesoldatene, og barna deres.

Ifølge Redd Barna-rådgiveren har dessuten bruken av barnesoldater enorme konsekvenser for det enkelte barn, familien og samfunnet.

– Når vi skal inn i landsbyene er det viktig å jobbe med hele samfunnet, både for å forhindre rekruttering av barn, men også for å gi barna utdanning og psykososial støtte når de kommer tilbake.