– En muslimsk skole vil engasjere flere foreldre

– Tiden er inne. Den andre generasjonen av norske muslimer har den grunnleggende kompetansen, og bør bidra aktivt til å starte skole, sier daglig leder av stiftelsen Den muslimske grunnskole, Siri Helene Derouiche.

Forrige uke meldte Kommunal Rapport at to stiftelser har søkt om å opprette muslimske skoler i Oslo fra neste høst av. Derouiche sier de ikke har noen tilknytning til verken en moské eller tidligere aktører rundt nedlagte Urtehagen skole.

– I tillegg til å følge læreplanen, tenker vi å styrke arabisk som språk, og å legge vekt på kunnskap om sentrale begrep i troen, sier Deroiche.

– Styrker integreringen

Kritikere mener muslimske skoler kan føre til økt segregering. Men Deroiche mener tvert i mot privatskoler kan gjøre det enklere for muslimske foreldre å engasjere seg mer i det norske samfunnet.

– Jeg tror en muslimsk skole kan få foreldre til å fremstå som ressurssterke, med en mindre terskel til å få dem på banen i viktige saker. Det norske samfunnet forventer at man skal kunne delta i dialogen. Det er en krevende prosess, og da må man ha kunnskap, fastslår Derouiche.

– Er ikke den offentlige skolen god nok?

– Jo, den er veldig god, og jeg tror de fleste er fornøyde med den. Vi ønsker denne skolen som en integreringsarena. Det er vanskelig å få muslimske foreldre på banen i skolen, og veldig få som kan snakke på vegne av muslimer som minoritet. Religion er utrolig viktig for mange. Moskeene er ikke alltid det beste stedet for å lære religion, sier Derouiche.

Vil være brobyggere

– Noen hevder dette kan føre til større segregering?

– Vi søker om en liten skole på 200 elever, hvor mange hundre barn er det Norge? Vi har erfaring med private kristne og skoler med alternativ pedagogikk. Jeg tror veldig få vil søke om dette.

Derouiche er selv pedagog, og forteller at hun også har jobbet med flere utviklingsprosjekter da hun jobbet på Vahl skole i Oslo. Den har en stor andel elever med minoritetsbakgrunn.

– Jeg jobbet med mange kvinner med minoritetsbakgrunn, og jeg ser er at de fungerer som brobyggere. De kan lettere få folk på banen, fordi de forstår litt av den problematikken de erfarer i møte med ny landsmenn. Her kan vi lage en arena hvor vi har fokus barn og barnas læring, sier hun.

SV vil ha fellesskolen

Linda Noor i Minotenk har uttalt til Vårt Land at hun mener fokuset heller burde ligge på å styrke fellesskolen. Det er SVs medlem i utdanningskomiteen på Stortinget, Torgeir Knag Fylkesnes, enig i. Han sier han har forståelse for at muslimske foreldre kan føle det vanskelig å engasjere seg i barnas skolehverdag.

– Jeg tror det er noe man må ta på alvor i fellesskolen. Det er jo sånn i verden at man synes det er enklest å være i miljøer der man kan dele noe. Det er best for barna og for samfunnet om man kan løse dette i fellesskap og ikke ved å skape egne miljøer, sier han.

– Vi har allerede 105 kristne privatskoler i Norge, er ikke tiden inne for å få en muslimsk skole?

– Hvis mengden religiøse skoler gjenspeiler mangfoldet vi har i Norge, ville det vært naturlig, men vi er generelt skeptisk til en sammenblanding av barns utdanning og foreldres religion. Fellesskolen burde være en nøytral grunn der religion holdes utenfor fellesrammene, sier han.

Fylkesnes mener søknadene om muslimske grunnskoler kan sees i sammenheng med at KRLE-faget blir gjeninnført.

– Når man nå gir kristendommen en slik eksplisitt posisjon om at det skal være minst 50 prosent av faget, tror jeg det bidrar til å undergrave fellesskolen som en integreringsarena, sier Fylkesnes.

Frp: – Motsatt effekt

Stortingsrepresentant Bente Thorsen (Frp), i samme stortingskomité som Fylkesnes, deler ikke synet på at en muslimsk grunnskole kan fungere som en integreringsarena.

– Jeg tror det vil ha stikk motsatt effekt. Da heller det mot at man bare oppholder seg i din egen sfære, sier hun

– Men kan ikke en muslimsk skole gjøre det lettere for foreldre å delta i barnas skolehverdag?

– Det må være opp til skolene å indikere at foreldre deltar i debatten og kommer med sine meninger på skolen. Jeg kan ikke se at en muslimsk grunnskole kan endre på dette, sier Thorsen.

– Er dere i mot at det opprettes en muslimsk skole i Norge?

– Dersom det hindrer integrering, er vi i mot. I den nye friskoleloven er det en tydeliggjøring at opprettelse av en privatskole ikke skal hemme integrering. Det er noe Frp har vært opptatt av, sier Thorsen.

LES OGSÅ: Muslimsk skole får nei fra Kunnskapsdepartementet.