En kirkemusikk-bauta takker av

– Det er litt vemodig, sier 82-­åringen som i snart to mannsaldre har vært et nav i musikklivet på Nordmøre, blant annet som leder for Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival.

Når han hever taktstokken og ser ut over kor og orkester i ­Rossinis Stabat Mater, er han både fornøyd og takknemlig.

– Det er betaling nok å ha g­le-
den av å lede et så stort ­ensemble, som leverer ­musikalske kvaliteter på høyt nivå – til et publikum som setter pris på det, sier sjefen som har drevet festivalen på ren ­dugnadsbasis.

LES MER: Palestinsk ungdomsorkester til Kristiansund

Kvalitet

Da han kom tilbake til hjembyen i 1969, som ­dirigent for Kristiansund symfoni­orkester, satte han én ­betingelse: Byen skulle umiddelbart etablere en musikkskole for barn – og det ble gjort. Senere ble det fulgt opp med en av landets første ­musikklinjer på videregående, noe han også kjempet for. Dette er to av fotavtrykkene han har satt i nordmørsbyen – og som nå gestalter seg på podiet i Kirke­landet kirke. Helt fra starten hadde han en langsiktig målsetting, og da måtte det rekrutteres lokale, musikalske krefter.

Lokalt omtales han bare som n’Peder. Sammen med sin Margaret har de hatt en kongs­tanke: god musikk til flest ­mulig. Med den motivasjonen har de etablert den eneste kirke­musikkfestivalen i fylket, som nå tilbyr opplevelser for folk i sju kommuner.

Ordet

Peder Rensvik mener kirken ikke har tatt kulturen nok på alvor.

– Ordet har vært kirkens ­anliggende, som del av den ­lutherske arven. Folk sier fortsatt at de skal til «preike» når de går til kirke. Musikken har et ­videre spekter enn ordet, med bred og folkelig appell. Det er en stor ­forsømmelse å ikke ­bruke overfloden av kvaliteter fra ­mange hundre års kirke­musikk, den er et fantastisk bindeledd til folk flest. Kanskje er det en litt økende forståelse nå, men ­kvalitetsmusikk koster penger – det stopper ofte der, sier han.

Margaret Rensvik er oppvokst i England, og hadde med seg en tradisjon med guttekor, mye bruk av musikk og en mer estetisk tilnærming i gudstjenesten. Hun har sin utdannelse fra Royal ­Academy og har jobbet som ­organist, repetitør, musikk­lærer – og daglig leder for Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival. Allerede i 1980 satte hun opp Brittens barneopera, Noas ark, med 150 lokale barn involvert.

– Festivalen har vært barnet vårt. Vi har hatt ambisiøse mål, og har vært så heldige å få toppmusikere med på festivalen fra første stund. Vårt publikum skal få det beste, sier hun.

LES MER: Barnekor - kall og livsstil

Arne Nordheim

Hun kan vise til en liste over bidragsytere som inneholder Arve Tellefsen, Sissel Kyrkjebø, Morten Harket, Anne Grete Preus og Wolfgang Plagge – det sier også noe om bredden.

– For ikke å glemme Arne Nordheim, skyter Peder inn.

Med tom kasse startet de planlegging av festivalen i 2000. ­Peder ringte rådmannen, og fikk ­positiv tilbakemelding, men det ble ikke nevnt noe beløp.

– Vi tok kontakt med Arne Nordheim, og uten ett øre i kassen fikk vi ham til å møte opp med et eget verk til den første åpningskonserten, som også inneholdt Bachs Johannespasjon. ­Siden har vi hatt et årlig, nytt verk fra en norsk komponist. Om ikke vi ­utøvere engasjerer våre komponistkolleger, hvem skal da gjøre det? spør Rensvik.

På Peder Rensviks meritt­liste står også gjenreising av byens ­opera. ­Kristiansund har operatradisjon til­bake til klippfiskbaronene på 1800-­tallet. Men siden 1937 hadde operavirksomheten ligget brakk – helt til Peder Rensvik tok grep i 1970, og satte opp Donizettis Elskovs­drikken. Siden har det vært årlige opera­satsinger i byen.

– Vi hadde et budsjett på 21.000 ­kroner. Jeg visste det var for lite, men sa ingenting. Det viktigste var å gi ­pondus til musikklivet i byen, forteller han.

Kulturhus

Når Trine Skei Grande tre dager før valget la 150 millioner ­kroner på bordet til byens nye ­kulturhus, er det ikke urimelig å knytte det til­ ­Peder Rensviks pådriv gjennom 32 år. Både operaen og festivalen har markert Kristiansund på det norske kulturkartet.

Musiker og komponist Henning Sommerro har fulgt festivalen tett, og skrev i år Festivalovertyre tilegnet ­ekteparet Rensvik – med musikalske sitater knyttet til felles opplevelser.

– Mitt første møte med Peder var 
da jeg som ung fløytist ble hentet inn 
til konsert, og Peder selv plukket meg opp på flyplassen. Siden er det blitt mange gode møter. Han er et ­unikum, det er ikke mulig å måle hva han 
har betydd for musikklivet på Nordmøre. Sammen med Margaret har de vært dynamitt i kulturlivet i byen, de har tenkt kvalitet og satset lang-
siktig.

Beethovens 9.

– Da han ville sette opp ­Beethovens 9. sa jeg «Oi, går det bra?». Men ­begrunnelsen var enkel: «Også nordmøringer har krav på å få oppleve den symfonien», sa Peder.

Henning Sommerro og Edvard Hoem bidrar også på årets festival.

– Peder Rensvik har sammen med kona satt dype spor i Kristiansunds musikkhistorie. Nå må vi bare håpe at livsverket har bærekraft – og at det finnes arvtakere som fører verket deres videre, sier Hoem.

larsof@vl.no

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.