En gigant 
i trøbbel

Det oljerike Nigeria har den største økonomien i Afrika, men er blant de mest problemfylte og splittede landene på kontinentet.

– Nigeria er ofte blitt beskrevet som en kjempe på kanten av stupet. Mange har spådd sammenbrudd, men gjentatte ganger har landet klart å hente seg inn like før det ramler, sier doktorgradsstipendiat Camilla Houeland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

LES MER: Nigeriansk teologiprofessor: "Boko Haram er drevet av islamsk ideologi"

Fattigdom

Mest slående er at opp mot 70 prosent av innbyggerne i den oljerike staten lever under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige har økt i en lang periode med sterk økonomisk vekst.

Hovedforklaringen er en ­ekstrem grad av korrupsjon. Nigeria er plassert som nummer 136 av i 76 land på korrupsjonsindeksen til Transparency International. 85 prosent av nigerianerne oppgav ved forrige måling at de mente korrupsjonen hadde økt fra 2011 til 2013.

Global Financial Integrity anslår at 157 milliarder dollar har forsvunnet ut landet på ulovlig vis det siste tiåret. Nå pisker Panama-avsløringene opp enda sterkere misnøye mot de som beriker seg av fellesskapets midler.

LES MER: Åpne Dører: 10.000 kristne drept

Ny kost

Da den tidligere kuppgeneralen Muhammadu Buhari 29. mai fjor ble tatt i ed som Nigerias nyvalgte president, var kamp mot korrupsjon hans kampsak nummer én.

– Valget utløste en stor optimisme som siden riktig nok har dempet seg litt, men fortsatt er oppfatningen at Buhari har et ekte engasjement for å begrense korrupsjonen, sier Camilla Houeland.

Presidenten må samtidig stri med en myriade av konflikter, inklusive med de brutale islamistene Boko Haram i nord, som i 2014 var ansvarlig for nesten 6.700 drap, og dermed var en mer dødelig terrorgruppe enn sine forbundsfeller i den såkalte islamske staten (IS).

I det tidligere opprørsherjede Niger-deltaet – der kidnappinger og angrep fra militante grupper tidlig på 2.000-tallet halverte oljeproduksjonen – er det igjen økende vold og uro.

I naboregionen er det økende­ opprørstendenser i igbo-befolkningen, som i 1970 tapte krigen om sin selverklærte stat Biafra. Igboene har vært i politisk allianse med samtlige regjeringer fram til den siste under Buhari.

Også det såkalte midtbeltet i Nigeria herjes av konflikt, blant annet fordi nomader tvinges sørover fra forørkning i Sahel og havner i væpnet konflikt med fastboende grupper.

Mye å tenke på: Nigerias president, Muhammadu Buhari. Her er han under et besøk i India i fjor høst. Foto: AP Photo/Manish Swarup

Lappeteppe

Nigeria med sine 185 millioner innbyggere i 36 delstater er et befolknings­messig lappeteppe med rundt 250 etniske grupper, hver med eget språk og kultur.

Oljen som skulle bli en rikdom for landet, er i stedet blitt kilde til konflikt og ulikhet. Parallelt med at oljeprisen har rast, har gapet mellom utgifter og inntekter vokst til anslagsvis 11 milliarder dollar. I nøden har myndighetene måttet be de internasjonale utviklingsbankene om krisehjelp.

– Da president Buhari sist uke besøkte Kina, bad han også kineserne om kriselån og investeringer, samtidig som han oppfordret dem om ikke å dumpe sine varer i det krise- og inflasjonsherjede Nigeria, påpeker Houeland.

Befolkningen sliter med sterk inflasjon med forverret kjøpekraft.

Arbeidsledigheten ble i 2014 anslått til rundt 25 prosent, og over 50 prosent blant de unge, men er siden trolig økt som følge av oljeprisfallet.

LES MER: Den perfekte sandstorm truer Sahel

Lav lønn

Ifølge FNs Human Development Report er det ­utbredt fattigdom også blant dem som har arbeid. Deres anslag er at selv blant de 52 prosent som regnes som arbeidende, så er hele 77 prosent såkalt «working poor», det vil si at de lever for under to dollar om dagen.

– Dermed blir kontrasten enorm til den rike eliten, som inkluderer noen av verdens høyest betalte parlamentarikere. Det finnes også kirkeledere med stor rikdom. Selv om ikke all rikdom er ervervet gjennom korrupsjon og annen ulovlighet, oppleves dette som grovt urettferdig, noe som kan ha økt rekrutteringen til Boko Haram og andre opprørsgrupper, sier Camilla Houeland.

LES MER: Frykter millioner av arbeidssøkere fra Afrika

Bygningsarbeidere i Lagos i mars i år. Foto: REUTERS/Akintunde Akinleye

Todelt land

Nigeria er nærmest revet i to, med et relativt fredelig og økonomisk stabilt sør der kristne er i majoritet, og et muslimskdominert nord der de islamistiske jihadistene i Boko Haram og andre voldelige grupper herjer.

Ved juletider hevdet president Buhari at Boko Haram «teknisk sett» var beseiret, men selv om de er tvunget tilbake fra store områder som de kontrollerte for et par år siden, gjennomfører de stadig geriljaangrep og terrorhandlinger.

LES MER: Mindre bistand til Afrika – Midtøsten får mer

Svekket rekruttering

– Mange mener at rekrutteringen til Boko Haram er svekket. Folk som før hadde en viss forståelse for deres angrep på statsmyndigheter som i årtier har neglisjert utviklingen i jord, er blitt skremt av deres ekstreme brutalitet, med kidnapping av barn og bruk av skolejenter i selvmordsangrep, sier Houeland.

LES MER: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

14. april i år: Medlemmer i «Bring Back Our Girls»-kampanjen markerer at det er to år siden Boko Haram kidnappet skolejentene fra Chibok. Foto: REUTERS/Afolabi Sotunde

Sterk folkevekst

Ukontrollert folkevekst gjør at dagens innbyggertall på 185 millioner kan bli firedoblet til rundt 750 millioner innbyggere ved neste århundreskifte.

– Det kan bli et enormt problem. Selv i dag makter ikke Nigeria å skape levelige vilkår for flertallet av befolkningen. Infrastrukturen skranter, og helsetilbud og utdanning er av dårlig kvalitet, påpeker Houeland.

Enkelte lyspunkter finnes. Den største byen Lagos er en dynamo med voldsom økonomisk og kulturell aktivitet, mens den nigerianske filmindustrien Nollywood har vokst til verdens nest største, foran Hollywood, men bak indiske Bollywood.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.