– Dropp kampen mot Gud

Torkel Brekke angrep i Vårt Land i går Human-Etisk forbund for å leve av å være i skyttergravskrig mot kirken. Brekke kalte HEF «parasittiske».

– Jeg forstår professorens frustrasjon. Humanisme og ateisme har ikke en fremtid hvis alt de gjør er å angripe tro, sier Alain de Botton.

Han er en av Storbritannias mest profilerte ateister, og har forfattet bøker om hvordan ateister «kan nyte det beste fra religion». Her kritiserer han de såkalte ny-ateistene, Richard Dawkins og Christopher Hitchens for å stå for en destruktiv ateisme.

LES TORKEL BREKKES ANGREP PÅ HEF: 'Humanetikere er parasittiske'

Silkeorm.– Hvordan mener du organisasjoner som Human-Etisk Forbund kan bli mer selvstendige?

– En parasitt er i sitt innerste vesen en destruktiv skapning. Vi trenger ateisme til å bli en organisasjon av silkeormer som produserer noe nytt og vakkert, istedenfor bare å ødelegge det som engang var vakkert og relevant. Ateisme og humanisme kan ikke bare kopiere religion. Utfordringen er å bli tilstrekkelig kreative. For at så skal skje trenger man en grundig forståelse for religion. Bare ved å sette pris på og forstå religionens beste sider, kan man bli i stand til å overskride den, mener forfatteren.

Alain de Bottons mål er å overta ritualer, men fortsatt si at man er ikke-religiøs. Det var akkurat dette, å videreføre ritualer, Torkel Brekke anklaget Human-Etisk forbund for å mangle selvrefleksjon rundt. Fordi det religiøse i slike riter ikke bare handlet om å «gå rundt med en idé om en Gud oppe i himmelen», ifølge Brekke.

– Hvilke sider av religion mener du at man ikke kan nyte, hvis man fortsatt skal kalle seg ikke-religiøs, Alain de Botton?

– Religiøse dogmer, som forteller oss om skapelse og overnaturlige vesener som ankommer og drar igjen.

NETTMØTE: Fredag klokken 12 stiller Jens Brun-Pedersen til nettmøte på vl.no. Still spørsmål allerede nå

Smerte. De Botton hevder menneskeheten utvikler seg vekk fra religiøse trossetninger. Både forsvar av religiøse dogmer, og å pukke på at Gud er tull, hører derfor til i en irrelevant fortid:

– Spørsmålet om Guds eksistens er ikke interessant. Gud eksisterer ikke, og det bryr meg ikke om du er enig eller ikke. Det er når vi slutter å tro at religion er overlevert fra oven, eller at det er noe totalt skrullete, at det blir interessant. Vi kan da erkjenne at vi oppfant religioner for å tjene to sentrale behov. Disse finnes fortsatt, og det sekulære samfunnet har ikke vært i stand til å løse dem. For det første trenger vi å leve sammen i harmoniske samfunn, til tross for at vi har dypt egoistiske og voldelige impulser. For det andre trenger vi å håndtere smerte. Smerten kommer fra sårbarhet, knyttet til at vi feiler profesjonelt, at vi har problemer i relasjonene våre, at våre kjære dør, samt eget forfall og død. Gud kan godt være død, men de tingene som fikk oss til å lage ham krever fortsatt løsninger.

Neste år åpner briten derfor et eget retreatsted. Her skal man vandre i grønne enger, reflektere og hente krefter. De Botton vil også ha sekulære templer. Midt i London og andre engelske byer.

LES MER OG DELTA I DEBATTEN: «I bunn og grunn opplever jeg at HEFs liv og levnet er inspirert av tørr moralisme», skriver Olav Egil Aune. Bli med i ordskiftet på verdidebatt.no.

«Kraften».– Hvorfor trengs det?

– Jeg er klar over at det høres meningsløst ut. Men det handler om at religiøse bygninger er mektige arkitektoniske verk. Selv hengivne ateister som meg selv anerkjenner at mange katedraler, moskeer, templer og kirker er ekstremt praktfulle og forlokkende. Ofte har man forklart dette mektige ved at Gud ble påkalt i den kreative prosessen. Menneskene som bygget middelalderkatedralene trodde bokstavelig at Guds hånd ledet dem i deres uvanlige skaperkraft. Som en ateist kan jeg ikke gi overnaturlige forklaringer. Jeg analyserer kraften med ting som masse, størrelse, materiale, lyd, luftkvalitet og slikt. Derfor foreslår jeg at moderne arkitekter skal se nærmere på eksempler fra religiøs arkitektur for å gi bygningene sine de kvalitetene som også er mest besnærende ved religiøse bygninger.

De Botton frykter at kvalitetene blir værende i den eksplisitt religiøse arkitekturen, som han kaller for «en blindgate». Han mener det ikke er nok med imponerende museum eller observatorier.

– Jeg vil ha sekulære bygninger som også skaper følelsen av ærefrykt, takknemlighet, under, mysterium og stillhet.

LES OGSÅ: Biskop mener Human-Etisk Forbund mangler selvinnsikt

Han avviser at valget må stå mellom å forplikte seg til ferdige pakker med ritualer og udødelige guddommer, eller å gi fullstendig slipp på «en mengde trøstende, subtile og sjarmerende ritualer». Han hevder ateister er blitt fattige fordi de har fryktet alt som lukter av religion.

– Vi er redd for ordet moral. Vi steiler ved tanken på å høre en preken. Vi flykter fra idéen om at kunst skal være oppløftende eller ha en etisk misjon. Vi går ikke på pilegrimsreiser. Vi bygger ikke templer. Vi har ingen mekanismer for å uttrykke takknemlighet. Vi avviser mentale øvelser. Vi synger ikke sammen med fremmede. Men vi kan ikke tillate at religioner får dominere opplevelsesområder som burde være hele menneskehetens eiendom. Vi burde ikke være flaue over å ta det tilbake til det sekulære området, sier Alain de Botton.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.