Drepte mer enn 10.000 på ett år

– Jeg gikk gjennom fem landsbyer og det fantes ikke levende mennesker, bare lik, sier nigerianske Yusuf Sarkin (51) til The Guardian.

Han unnslapp så vidt terroristgruppa Boko Harams herjinger på nyåret som rammet hjembyen hans, Baga, og 16 andre steder rundt. Det gjorde ikke sønnen hans på ti år som ble borte i kaoset.

Ekstreme tall

Amnesty melder at så mange som 2.000 kan ha mistet livet i de skjebnesvangre dagene på nyåret. Men det er bare den siste eskaleringen i den brutale fremferden til terroristgruppen som har bånd Al-Qaida i Maghreb. Tall den amerikanske, utenrikspolitiske tenketanken Council on Foreign Relations (CFR) nylig presenterte, hevder at fra november 2013 til november 2014 skal Boko Haram ha drept 10.340 mennesker, skriver danske Udfordringen.

Til sammenligning i samme periode drepte Den islamske stat (IS) ifølge tall fra FN 10.733 irakere, og har drevet om lag to millioner mennesker på flukt. De siste fem årene har Boko Haram sendt 1,6 millioner på flukt fra deres hjem nordøst i landet. Terroristgruppen har blitt sterkere de siste par årene og har utført regelmessige angrep spesielt i statene Yobe, Borno og Adamawa.

LES MER: Svidde av by – drap barn

Todelt land …

– Veldig mange har mistet livet, det kan vi slå fast. Men det er vanskelig å verifisere slike tall, ulike kilder operer med forskjellige tall. CFR har nok basert tallene på medierapporter fra Nigeria, som igjen har tatt utgangspunkt i hva folk i de aktuelle områdene har sagt, sier Henrik Angerbrandt, forsker ved Nordiska Afrikainstitutet.

Nigeria har siden opprettelsen i 1914 vært oppdelt i et kristent syd og islamsk nord. President Goodluck Jonathan og hans parti, Peoples Democratic Party, har sin støtte hovedsaklig i sør og har fått kritikk den siste tiden for å forholde seg passivt til massakrene nordøst i landet. Presidenten uttrykte sin sympati med ofrene etter angrepet Paris i januar, men nevnte ikke noe om angrepet i Baga. Boko Haram har også havnet i skyggen av for eksempel IS i vestlige medier. Angerbrandt tror det er flere årsaker til dette.

– En grunn er at den nigerianske regjeringen ikke har vært oppmerksomme. De har ikke vist politisk vilje til å ta tak i problemet. Angrep har blitt rapport sporadisk i vestlig media, men rapporterer man om ett angrep finnes det veldig mange andre å skrive om.

Nigeria-spesialist ved den britiske, utenrikspolitiske tenketanken Chatham House, Sola Tayo, mener vi har hørt lite om Boko Haram i Vesten fordi det ikke har vært utlendinger direkte innblandet i angrepene.

– Irak vekker følelser og interesse fordi regjeringer utenfor regionen har grepet politisk og militært inn i landet, sier hun til Kristeligt Dagblad.

LES MER: 160 barn drepne i skuleangrep

Angriper kristne og muslimer.

Islamistgruppa begynte for alvor begynte sin blodige offensiv i det nordøstlige Nigeria i 2009. Inntil da hadde gruppen noe støtte i befolkningen nordøst i landet som er en svært fattig del av Nigeria.

– Innledningsvis rettet de seg mot myndigheter, politi og representanter for staten som de mener er korrupt og illegitim. Ønsket er å skape en stat basert på sharia, sier Angerbrandt.

Etter at angrepene i større og større grad har rammet sivilbefolkningen har også støtten forsvunnet.

– Befolkningen havner midt i mellom. Enten blir de drept av Boko Haram eller så risikerer de å bli drept av militæret som går hardt fram. I noen områder har de organisert sitt eget forsvar i stedet for å stole på hæren.

– Er dette en religionskonflikt?

– I prinsippet er det ikke det. Boko Haram har angrepet kristne og kirker, men de har også angrepet moskeer og muslimske ledere. De angriper alle som ikke støtter dem.

Forskeren mener å kategorisere det som en konflikt mellom muslimer og kristne blir for enkelt.

– Boko Haram bruker en religiøs retorikk, men de fleste muslimer vender seg mot en slik versjon av islam.

Angerbrandt påpeker at flest muslimer har blitt drept i terroristenes angrep.

– Attentatene rammer uansett hvilken religion folk tilhører.

LES MER: Brutale straffemetoder vekker avsky

Klarer ikke alene

Når situasjonen i Nigeria nå eskalerer tror både Sola Tayo og Henrik Angerbrandt at det henger sammen med det forestående presidentvalget om et par uker. Boko Haram forsøker å destabilisere landet mest mulig for å forhindre et gjenvalg av den sittende, kristne presidenten. Det har også gjort at angrepene har kommet høyere på den politiske agendaen.

– Det internasjonale presset presser presidenten til å finne en troverdig strategi for å håndtere Boko Haram, sier Angerbrandt.

Nigerianske myndigheter har hele tiden avvist alle forslag om at styrker fra FN eller fra Den afrikanske union (AU) skal komme til landet for å hjelpe nigerianske styrker å bekjempe Boko Haram. Men nå må president Goodluck Jonathan og resten av regjeringen innse at de trenger støtte utenfra, påpeker FNs spesialutsending for Sahel-regionen, Hiroute Guebre Sellassie, ifølge NTB.

– Nigeria klarer ikke håndtere problemet alene. Boko Haram er ikke et problem kun for Nigeria, sier Sellassie.

Angerbrandt tror ikke FN kommer til å gå inn med rene styrker, men heller bidra med hjelp på ulike måter. Hovedproblemet er at militæret i Nigeria bryter menneskerettighetene i sin framferd mot Boko Haram. Dette er årsaken til at USA ikke vil selge våpen til Nigeria.

– Derfor kommer heller ikke internasjonale styrker til å samarbeide med Nigerias regjering dersom de ikke endrer dette. Det mest sannsynlige er at det blir et regionalt samarbeid mellom Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger, og at disse styrkene kan få mer internasjonal støtte.