‘Dolkesjø’-ofrene fikk tenketankerevansj
Tankesmien Civita har fått liberalistene inn i varmen i Frp igjen, mener venstresiden.
– De siste årene har det blitt mer legitimt å være tydelig liberalist i Fremskrittspartiet. Den mer populistiske eller konservative siden av partiet er nedtonet, sier Ove Vanebo.
Han er tidligere leder i FpU og har vært rådgiver i den borgerlige, liberale tankesmien Civita. Liberalistene har fått stadig viktigere verv i partiet, ifølge Vanebo, som i dag arbeider som advokatfullmektig.
LES OGSÅ: Advarer Venstre mot 'Civita-fellen'
– Det er bare å se på alle de uttalte liberalistene med FpU-bakgrunn som nå befinner seg i regjeringsapparatet. For eksempel olje- og energiminister Tord Lien og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Om du ser på statssekretærene blir dette bildet bare enda tydeligere.
«Dolkesjø». Håvard Friis Nilsen i den rødgrønne tankesmien Res Publica mener Civita har vært viktig for Frps liberalister.
– Civita har vært et reklamebyrå for en veldig unyansert liberalisme, der alle er økonomiske liberalister. Skoleringen deres har slått an både i Høyre, Frp, deler av Venstre og til og med KrF – særlig på ungdomsnivå. Det har skapt en ny vår også for de gamle økonomiske liberalistene i Frp, sier Friis Nilsen.
Etter landsmøtet på Bolkesjø i 1994 forsvant mange unge liberalister på hodet ut av Frp. Carl I. Hagen strammet grepet og rendyrket innvandringskritikk og et sterkt offentlig helsevesen som Frps fanesaker på bekostning av åpne grenser og en rendyrket markedsliberalisme. På pressemunne heter seansen «Dolkesjø».
– Siv Jensen lener seg i dag på de som gikk ut av Frp på den tiden, slik som for eksempel Tor Mikkel Wara. Han brukes mye som rådgiver av Jensen, sier Wegard Harsvik, rådgiver for LO-leder Gerd Kristiansen og forfatter av boken Blåkopi: Høyresidens svenske strategi.
LES OGSÅ: Ny sosial-liberal tankesmie
Wara er i dag partner i First House og sitter i Civitas fagråd. Der sitter også det tidligere «Dolkesjø»-offeret Pål Atle Skjervengen.
Ekstreme Civita. Harsvik mener Frp-ledelsen alltid har vært fascinert av de liberalistiske ideene, men at det først i senere år det har blitt stuerent å være liberalist i partiet.
– Hagen var i USA og snakket på en stor, liberalistisk kongress på begynnelsen av 90-tallet. Rundt «Dolkesjø» ble et lydopptak av talen lekket. I opptaket gikk Hagen langt i å støtte de liberalistiske ideene, og mente at en restriktiv innvandringspolitikk ikke var så viktig. Dette slo dårlig an blant velgerne, så «Dolkesjø» var på mange måter taktikk fra Hagens side, sier Harsvik.
Han mener Civita får høyrepartier til å se mer sentrumsorienterte ut.
LES OGSÅ: Venstresidens tankesmie snuser på KrF
– Man har lykkes i å framstille Civita som et sentrumsprosjekt. Men i veldig mange spørsmål er de ganske ekstreme i norsk sammenheng og veldig langt ute på den liberalistiske høyresiden. De ulike rådgiverne kommer stadig med rapporter og debattartikler om velferdsstatens manglende bærekraft for at partiene skal stramme inn på sosiale ytelser. Nylig foreslo de å nekte det offentliges fagforeninger streikerett. Slik får de et parti som Høyre til å se mer sentrumsorienterte ut enn de er.
Ikke fått gjennomslag. Ove Vanebo, som selv har vært aktiv i Frp i mange år, vil ikke gi Civita all æren for liberalistsuksessen i partiet.
– Selvsagt har de hatt noe å si. De har understøttet liberale holdninger, legitimert liberale løsninger og gitt partiet selvtillit. Men mer kontroversielle forslag Civita har kommet med har ikke fått gjennomslag. For eksempel sosialhjelpkutt, en mer liberal innvandringspolitikk eller en kraftig omlegging av skattesystemet, sier Vanebo.
LES OGSÅ: 'KrFs tankesmie er sårt tiltrengt'
