Dødens sesong har starta

Bildeserien ovenfor viser en båt med 500 mennesker som kantrer.

– Europa har abdisert, og viser liten vilje til å ta ansvar, seier seniorrådgjevar Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Bildeserien ovenfor viser en båt med 500 mennesker som kantrer.

• evne å ta i mot fleire kvoteflyktningar.

• evne til å relokalisere 160.000 flyktningar som kom i fjor, få fleire EU-land til å ta i mot.

• evne å ta i mot dei som no bur seg på å ta seg til verdsdelen.

Reiseklare

Ein million flyktningar tok seg til Europa i fjor, og skapte mottakskriser i land etter land. For å stoppe massevandringa nordover langs Balkan-ruta, blei EU og Tyrkia i vinter samde om ein sterkt kritisert avtale:

Flyktningane skal stoppast i Hellas - og returnerast til Tyrkia.

Desperate flyktningar og migrantar svara på den omstridde avtalen straks det blei stille sjø over Middelhavet:

Dei som har samla seg i Libya byrja å ta seg til Italia, i stadig dårlegare båtar.

LES MER: Hun ventet i fire år. Nå har endelig mannen og de åtte barna kommet til Norge

I Libya

EUs utanrikssjef, italienske Federica Moghoerini, opplyser at minst 500.000 flyktningar og migrantar ventar i Libya. EUs grensevaktorgan, Frontex, opererer med liknande tal.

– Vi veit at dei største gruppene som i fjor kom til Europa via Balkan, syrarar, irakarar og afghanarar, no leitar etter nye ruter. Vi høyrer at syrarar i Tyrkia har byrja å fly til Sudans hovudstad Khartoum for så å ta seg vidare nordover til Libya langs landevegen, fortel Nesse.

LES MER: Han så familien drukne

Godt ver

Sist veke skaut talet på båtreisande over Middelhavet i veret. Resultat: Over 10.000 menneske blei plukka opp i eit tital redningsaksjonar. Berre på torsdagen blei heile 4.000 migrantar og flyktningar redda av ulike skip i Middelhavet. Til samanlikning blei berre 1.641 plukka opp veka før.

FNs høgkommissær for flyktningars representant i Italia, Barbara Molinario, opplyser at stille sjø fekk menneskesmuglarar i Libya til å setje ekstra mange båtar på havet.

Grunna godt ver over den midtre ruta i Middelhavet er det venta ekstra mange båtar i dei komande vekene.

– Mykje er usikkert om kvar og når. Men vi veit at mange vurderer å dra – og ønskjer å dra over havet, seier Nesse.

Hittil i år har det kome 191.000 over Middelhavet. Vel 30.000 av desse har kome til Italia frå Libya.

ERIK LUNDE: «Vi glemte Aylan»

Druknar

I det EU-landa vona at flyktningkrisa hadde segla inn i rolegare farvatn, kjem meldingane om uroar Europa:

• Dårlege og overlessa flyktningbåtar kantrar og folk druknar.

• 1.400 menneske har mista livet hittil i år, under forsøk på å krysse Middelhavet, viser tal frå IOM.

LES MER: Dette er en historie om hverdagsintegrering

Anarki

I Libya, landet mange reiser ut frå, er der få lyspunkt. Sidan NATO og Norge bomba Muammar Gaddafi vekk frå makta - og til folkegalgen - i 2011, har det nordafrikanske landet vore herja av kaos og anarki.

Landet med tre regjeringar, der FN og verdssamfunnet støttar den ferskaste, evnar ikkje å vere herre over eigen kyst. Difor kontrollerer menneskesmuglarar kyststrekningar og hamner for utskiping av desperate flyktningar som vil betale seg til Italia.

For å stoppe smuglartrafikken til Italia, har den internasjonalt støtta regjeringa i Libya bede EU hjelpe til med opplæring av landets marine og kystvakt – noko EU er villig til. Samstundes sender EU-land krigsskip til kysten utanfor Libya.

LES MER: Her stopper flukten mot Europa

Avtale

Når europeiske politikarar no snakkar om at EU bør få ein avtale med Libya lik den ein har med Tyrkia; dei er tryggare i Libya enn i ein gummibåt i Middelhavet, blir menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) provosert:

– Ingen fortener å bli returnerte til Libya, eller oppleve å strande i Libya, seier Judith Sunderland, visedirektør for Europa, i ei kunngjering.

HRW har inspisert interneringsleirar Libyas innanriksdepartement driv i landet. Rapportar fortel om tortur, overgrep, overfylte leiarar, elendige tilhøve.

LES MER: 82 barn druknet i desember

Stranda

Medan migrantar, for det meste unge menn frå land sør for Sahara, og særleg Vest-Afrika, og flyktningar søkjer mot Libya for å finne ein ledig båtplass, har ei anna stor gruppe menneske stranda i Hellas.

Greske styresmakter opplyser at landet har store utfordringar med å handtere vel 50.000 migrantar og flyktningar som kom til Hellas i tida etter at EU-Tyrkia-avtalen blei signert.

– Sist veke byrja greske styresmakter å flytte ei stor gruppe frå grensa mot Makedonia, men dei gjer ikkje anna enn å flytte dei til ein annan stad, seier Pål Nesse i Flyktninghjelpen, og peikar på at liva til dei som har stranda i Hellas ikkje blir nemneverdig betre.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.