DNB sender spørsmål vidare
Kommunikasjonsdirektør Even Westerveld i DnB ber om å få spørsmåla skriftleg, når Vårt Land kontaktar den delvis statseigde banken.

Her er Vårt Lands spørsmål:
– Kva vurderingar gjer DNB når Siuox-indianarane i Sør-Dakota seier at oljeleidninga vil øydeleggje heilagt land og rasere heilage stader?
– Kor enkelt er det å oversjå urfolk som seier at store utbyggingsprosjekt øydelegg heilagt land?
– Indianaren Faith Spotted Eagle i Nord-Dakota har ei utfordring til oljeleidningsaktørane; kva om Sioux Nation vedtok at dei vil byggje eit prosjekt tvers gjennom USAs æreskyrkjegard Arlington i Washington – kva svarar DNB på hennar utfordring?
Skriftlig
Westerveld svarar at DNB ikkje har noko svar på desse tre spørsmåla. I ein epost skriv han:
«Disse spørsmålene må VL nesten rette til selskapene som eier og bygger ledningen.»
Men han vedgår at slike prosjekt skaper reaksjonar:
«Nettopp derfor er det så viktig at prosjektet følger alle regler, lover og konvensjoner, og ikke minst har god dialog med alle berørte grupper.»
«DNB har de siste seks ukene tatt kontakt med representanter for prosjektet syv ganger og stilt minst 29 spørsmål om de sosiale og miljømessige aspektene ved rørledningen.»
LES OGSÅ: Frykter Statkraft gir opp Nepal
Kritikk
Pressetalsmann Lars Magnus Günther i Statkraft svarar på kritikken frå RAPMO i ein epost:
«Helt siden styret i Statkraft besluttet å kjøpe selskapet Pilmaiquenhar Statkraft jobbet med å utvide dialogen med lokalsamfunnene, inkludert ulike mapuchesamfunn og andre interessenter. Målet har hele tiden vært å få en dypere forståelse av potensielle konsekvenser av prosjektet, identifisere mulige avbøtende tiltak og finne den beste løsningen. Dette arbeidet pågår fortsatt, i samarbeid med lokalsamfunnene og myndighetene.»
Til kritikken om at mapuchefolket får få goder av kraftutbygginga, seier Günther i Statkraft at ingen partar skal kome dårlegare ut etter ei vasskraftutbygging enn før utbygginga starta. Statkrafts ambisjon er å bidra positivt til lokal utvikling.
LES OGSÅ: Suu Kyi under hardt press etter overgrep mot muslimer