Disse dominerer i de harde nettdebattene
NETTDEBATTER: Det er ikke de som skriver med mange utropstegn vi må bekymre oss for, mener Marjan Nadim. Hun står bak en fersk rapport om harde nettdebatter.
Deltakerne i harde nettdebatter er en mer sammensatt gruppe enn karikaturen av en marginalisert og lite ressurssterk mann tilsier. Og de ser gjerne ikke på seg selv som nettroll.
Slik konkluderer Marjan Nadim og hennes forskerkolleger Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe i rapporten «Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet». De har sett nærmere på hvem som deltar i harde nettdebatter – og hvordan de oppfører seg.
– Det er en overvekt av menn både blant dem som deltar i harde debatter på nett og blant dem som sier at de ytrer seg hetsende, sier Marjan Nadim til Vårt Land.
Mest menn
Rapporten kommer fra Institutt for samfunnsforskning, og ble lansert i går. Av et utvalg på 1.700 mennesker svarer 5 prosent at de jevnlig deltar i debatter med en hard tone, og mellom 1 og 2 prosent at de skriver hetsende, rasistiske eller hatefulle ytringer.
– Blant dem som erkjenner at de står bak netthets, er det overrepresentasjon av menn med lav utdanning og konservative holdninger til homofili og innvandring, forteller Marjan Nadim.
Hun bemerker samtidig at de som deltar i harde nettdebatter utgjør en langt mer sammensatt gruppe en den stereotypiske forestillingen om marginaliserte menn.
Nadim påpeker at det er en klassedimensjon i hva som umiddelbart gjenkjennes som hets, og mener derfor at det er nyttig å skille mellom ytringer som er grenseoverskridende i tone og ytringer som er grenseoverskridende i innhold.
– Det er langt lettere å gjenkjenne noe som hardt og hetsende dersom det er skrevet i caps lock, med masse skrivefeil og i affekt. Samtidig er det en del ytringer som går under radaren. Dette handler om språkmakt og om du er velartikulert nok til å formulere det du mener i en saklig form, sier hun.
Hun opplever at de som er grenseoverskridende og hetsende i stilen, i langt større grad kan innrømme det eller se tilbake på utspill og angre. De som derimot er grenseoverskridende i meningsinnhold, forteller Nadim, er vanskeligere å få dialog med om det eventuelt problematiske tankegodset – og dermed viktigere å se opp for.
Vil opplyse
For å undersøke debattant-adferden ytterligere, har de tre forskerkollegene også gjennomført dybdeintervjuer med ni aktive nettdebattanter. Selv om Nadim bemerker at dette er et så lite utvalg at det ikke utgjør noe representativt bilde, forteller hun at de har funnet frem til to ulike typer: de politiske og de opplysende.
– Det er et skille mellom de som er klart politisk motivert og som er bekymret for samfunnsutviklingen, og de som ikke er seg selv som politiske, men som fastholder at de vil opplyse sine motdebattanter, sier forskeren.
Mens den andre gruppen har en klar idé om at de forholder seg til ren fakta, er den andre gruppen tydelig på at de har et klart fiendebilde, enten det er rasisme eller innvandring.
Til felles har begge disse typene at de ikke ser på seg selv som nettroll.
– I hvert fall ikke de vi har snakket med. Mange av dem har en forståelse av at de deltar i disse debattene for å kjempe for en sak de mener er viktig, ikke for å spre eder og galle.
