Det smerter i Modis India
USA har flest koronatilfeller, men om noen uker ventes India å gå forbi. Begge landene ledes av populister, som har valgt diametralt motsatt strategi mot pandemien.
Verdens nest mest folkerike land har hatt en helt spesiell og dramatisk utvikling under koronapandemien. I løpet av bare fire timer 25. mars, stengte India fullstendig ned. Alle de 1,3 milliarder innbyggerne ble beordret til å holde seg hjemme, offentlig transport ble stanset, og bare samfunnskritiske arbeidsplasser ble holdt åpne.
Handlekraft, men smittetallene eksploderer
Det var en voldsom handlekraft, ledet an av landets mektige statsminister, Narendra Modi. En fersk analyse fra University of Cambridge bekrefter at Modis og myndighetenes massive påtrykk, både gjennom vanlige og sosiale medier, spilte en helt avgjørende rolle for at folk i stor grad holdt seg hjemme og respekterte smittevernreglene under den omfattende nedstengningen.
Like fullt har smittetallene i det siste nærmest eksplodert i India. Til sammen er over 5,2 millioner registrert smittet av viruset, mens antallet døde anslås til rundt 85.000.
Ifølge prognosene vil India i løpet av noen uker passere USA i antall smittede. India har imidlertid fire ganger flere innbyggere enn USA, slik at både smitte- og dødsrate er mye lavere enn i USA. Ut fra folketallet er det faktisk registrert ti ganger flere koronadøde i USA enn i India.
Røde tall
Likevel rammes India knallhardt av koronapandemien. Ifølge Standard & Poor's Global Ratings, ventes den indiske økonomien å krympe med 9 prosent i regnskapsåret som går fram til utgangen av mars neste år. Det er en kraftig forverring fra tidligere estimat på 5 prosent nedgang, og en sterk kontrast til mange år der den økonomiske veksten lå på 7-8 prosent.
Alvoret i kjølige prosenttall blir mer forståelig når de oversettes til menneskelig lidelse. Ifølge enkelte anslag kan mellom 200 millioner og 400 millioner indere skli ned i fattigdom som følge av den økonomiske krisen, en krise som for øvrig var godt i gang før koronaviruset slo til.
Slår anslagene til, kan Indias kamp mot fattigdom settes tilbake med et tiår: Ifølge tall fra FNs utviklingsprogram UNDP, kom rundt 270 millioner indere seg ut av fattigdom i de ti årene fra 2005 til 2015.
Handlekraft i tøffeste laget?
Mye tyder nå på at statsminister Modis handlekraft i mars kan ha vært i tøffeste laget. Det har rammet landets fattigste hardest, både økonomisk, sosialt og helsemessig. Industrien går fortsatt knapt for halv maskin, og for et stort antall millioner som har tjent til livets opphold i småskala jordbruk og i uformell sektor, uten arbeidstakerrettigheter, kan krisen stå om livet. Det gjelder også de mange millioner migrantarbeidere som etter nedstengningen ble drevet ut fra sine arbeidssteder i byene, og i trøstesløse køer dro til landsbyer langt unna, der de hadde familie og håp om litt mat på bordet.
En av Indias fremste forfattere, Arundhati Roy, skriver at «den indiske motoren er knust, evnen til å overleve er knust». Hun er en krass kritiker av Modis populistiske hindunasjonalisme, og mener den massive nedstengningen i mars var en fatal feil:
– Det var en nedstengning som ble kunngjort med fire timers varsel, til en befolkning på 1,3 milliarder mennesker. Vi ble nærmest bakholdsangrepet av vår egen statsminister, sa Roy foreleden til ITV News.
Modi beholder sin sterke stilling
Men om Arundhati Roy er aldri så kritisk, så har statsminister Modi beholdt sin sterke stilling blant indere flest. Nylig kom en måling der 78 prosent er tilfreds med hans lederskap, det høyeste nivået på fem år.
Den massive populariteten kan framstå underlig sett med vestlige øyne, som ikke minst har vært kritisk til den nye loven om statsborgerskap. Den skapte både sinne og frykt blant Indias muslimer og andre minoritetsgrupper, men deres store demonstrasjoner ble slått ned med hard hånd fra myndighetene.
Mens kritikere angriper Modi for å gjøre religion til et kriterium for statsborgerskap, og for å innsnevre rettighetene til den hovedsakelig muslimske befolkningen i Kashmir, er dette populær politikk blant store deler av den hinduistiske flertallsbefolkningen. Han ser heller ikke ut til å straffes i opinionen for verken masseledighet i kjølvannet av korona-nedstengningen, eller voldelige sammenstøt med kinesiske styrker på landenes felles grense i Himalaya.
Populister under press
Modi synes å ha utviklet et politisk «teflonbelegg» som andre populistiske ledere kan misunne ham under koronakrisen. En av dem er Donald Trump, som mye på grunn av svak håndtering av koronapandemien kan gå mot valgnederlag i november. Da den indiske statsministeren rundet 70 år før helgen, hyllet for øvrig Trump på sosiale medier Modi som en «stor leder og lojal venn».
Etter hvert kan det se ut som ikke bare Trump, men også andre populister i ulike politiske avskygninger, mister betydelig popularitet i tråd med at helsemessige, økonomiske og andre problemer bygger seg opp under koronakrisen. Det gjelder blant andre Jair Bolsonaro i Brasil, Vladimir Putin i Russland, Andres Manuel Lopez Obrador i Mexico og Boris Johnson i Storbritannia.
For den handlekraftige Narendra Modi kan imidlertid vinden snu. Religiøst og etnisk basert nasjonalisme kan dessverre være effektiv politikk, men hvis fattigdom og sult får bre seg i tråd med dystre prognoser, kan India etter hvert bli et ubehagelig sted også for statsministeren.
LES MER:
• Moské revet, bygger hindutempel
Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.
