Derfor ville ikke Une høre på Karimian
Iransk-afghanske Ali Karimian fikk forklare seg om sin kristentro i asylintervjuet. Attester fra prester endret ikke saken.
Det svarer nemndleder Wenche Gran i Utlendingsnemnda (Une). Hun avgjorde Ali Karimian og Mashid Bolands klage på asylavslaget alene uten at de fikk anledning til å legge saken sin frem for en full nemnd.
– Hvordan kan Une mene at det ikke er «vesentlige tvilsspørsmål» i en sak hvor to prester i to forskjellig menigheter– i tillegg til frivillige i menigheten– uttaler at de fester lit til Bolanda og Karimians troverdighet som konvertitter?
– Det ble gjort en samlet vurdering av sakens opplysninger innbefattet asylforklaringene, hvor også konverteringsanførslene fremkom. Prestenes uttalelser var momenter i den helhetsvurderingen som ble foretatt, men fikk ikke avgjørende betydning, skriver nemndleder Gran i e-post til Vårt Land.
LES MER: Trakassert, men ikke trodd
Fredag forlot det iransk-afghanske ekteparet Norge etter å ha fått to avslag i Une og fått trekk i utbetalingene fordi de ikke hadde reist ut innen fristen.
– Jeg har rømt fra Iran, nå rømmer jeg fra Norge, sa Ali Karimian like før de satte seg på bussen til København. Derfra ville de reise videre til et annet europeisk land, hvor de håpet på en ny mulighet til å legge sin sak fram for utlendingsmyndighetene.
– Dårlig asylintervju. Asylintervjuet ble gjort like etter at de kom til Norge i fjor høst. Karimian mener han gjorde et dårlig asylintervju, og har gjentatte ganger bedt om å få legge frem sin sak foran en nemnd i Utlendingsnemnda. To ganger har saken blitt avgjort at nemndleder alene. Der går det frem at de ikke tror at ekteparet faktisk har blitt kristne. Siden de er afghanske statsborgere, kan de returneres til Herat by i Afghanistan, skriver UDI og Une i sine avslag.
Biskop Ingeborg Midttømme i Møre tok i lørdagens Vårt Land til orde for at Une må behandle saken på nytt. Det avviser Gran.
– Det er ikke innsendt noen omgjøringsanmodning med nye opplysninger, så Une har ikke noe nytt å vurdere, skriver hun.
– Er det mulig å ta opp igjen saken deres nå som de har forlatt Norge?
– Hvis de søker asyl i et annet land, slik de er sitert på at de ønsker, vil det være et spørsmål om dette landet eventuelt sender saken tilbake til Norge eller ikke, skriver Gran.
«Godt nok». Biskop Midttømme kalte behandlingen av ekteparets asylsøknad for «menneskerettighetsbrudd». Det avviser Gran.
– Une mener denne avgjørelsen ikke er noe brudd på menneskerettighetene. Hadde vi ment det, ville resultatet vært annerledes. Vi mener vurderingsgrunnlaget var godt nok og at beslutningene er forsvarlige.
I fjor høst leverte et regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av nåværende politidirektør Øystein Mæland forslag til endringer i klageorganet Utlendingsnemnda. De understreket at det er viktig for asylsøkers rettssikkerhet og klageorganets legitimitet at asylsøkere får forklare seg muntlig.
– Hvordan mener Une at Bolandas og Karimians rettssikkerhet er ivaretatt i denne saken?
– Utvalget har foreslått endringer i klagesaksbehandlingen, men dette er ikke endringer som er vedtatt. Dagens klagesaksbehandling skjer etter dagens regler, og rettssikkerheten ivaretas på den måten som dagens regler tilsier. Det gjelder også i disse sakene, skriver Gran.
Reagerer. Også Mellomkirkelig Råd har reagert kraftig på at ekteparet får avslag uten at de har fått forklart seg i nemndmøte i Une. De har nå bedt om møte med Une for å varsle at det er «uholdbart» å avgjøre slike konvertittsaker uten at asylsøkerne selv får legge frem sine saker.
LES OGSÅ: Stoppet utsendelse av konvertitt
Rettssak? Ekteparets advokatfullmektig Alexander B. Mardazadnav kjente ikke til at ekteparet hadde forlatt landet før Vårt Land gjorde ham oppmerksom på det. Men han var informert om at de vurderte å reise for å unngå pågripelse og tvangsutsendelse.
– Når en nemndleder vurderer etter eget forgodtbefinnende at klienten ikke har konvertert, er det fint lite annet å gjøre enn å få saken prøvd i sin fulle bredde for de alminnelige domstoler, sier Mardazadnav.
– Der vil Une måtte føre bevis på sin anførsel om at Karimian og ektefelle ikke har konvertert. Klarer de ikke dette, vil de kunne tape saken. Karimian har bevis for sin konvertering med dåpsattest, samt uttalelser fra prester. Dessuten vil ekteparets partsforklaring være avgjørende bevis i saken, sier advokatfullmektig Mardazadnav.
Han opplyser til Vårt Land at han ikke har anledning til å foreta seg noe i saken før Karimian beslutter om det skal tas «rettslige skritt».
Asylsøkere som vil gå til sak mot Utlendingsnemnda har ikke krav på fri rettshjelp, men må selv finansiere utgiftene til gebyr og advokat. Karimian har tidligere gjort det klart at han ikke selv kan finansiere en rettssak.
LES MER: Kristen iraner får bli i Norge
