Derfor dropper Oljefondet miljøsvin

I går var Oljefondets sjef Yngve Slyngstad invitert til frokostseminar hos Greenpeace og Framtiden i våre hender. Han understreket at fondet skal ivareta pengene for framtidige generasjoner, og må tenke langt fram.

– Ut fra klimaendringer ser vi en del type virksomhet som vi ikke tror vil være bærekraftig i betydningen at den vil tjene penger på sikt, sa Slyngstad.

LES OGSÅ: – Hun holder Oljefondet unna grønt skifte

Palmeolje

Det var tilfelle da Oljefondet trakk seg ut av palme-
oljeselskaper. Palmeoljeselskaper tjente fortsatt penger, men Slyngstad mener at det var fordi­ markedet ikke fungerer godt nok.

– Markedet priset ikke inn den store nedkuttingen av regnskog. Det har konsekvenser for biologisk mangfold, urbefolkningsrettigheter og klimaet. Det gjør at aktiviteten til mange av disse selskapene ikke kommer til å være lønnsom som forretningsmodell. Før eller siden får de det, og da hadde ikke vi lyst til å være investert­ der, sa Oljefondets sjef.

En lignende vurdering gjorde Oljefondet da det begynte å selge­ seg ut av en del kullselskaper i årene før Stortinget vedtok at Oljefondet skulle trekke seg fra visse kullprodusenter og kraftselskaper med mer enn 30 prosent av energien fra kull.

LES MER: Departementet som sier nei, nei, nei

Ønsker ny mulighet

Før helgen hadde Stortinget høring om forvaltningen av Oljefondet, og et av spørsmålene er om fondet skal få mulighet til å investere prosjekter som bygger infrastruktur som veier, flyplasser og kraftforsyning. Dette er prosjekter som ikke er børsnoterte. En del fornybar energi er også unotert infrastruktur.

Norges Bank har anbefalt Finansdepartementet­ å åpne for dette og starte i det små, men finansminister­ Siv Jensen har gått imot, og advart om for lite kunnskapsgrunnlag om denne type markeder, faren for å bli involvert i korrupte prosjekter og at stater kan vedta endringer som gjør at investeringene får helt andre­ forutsetninger, uten at Oljefondet kan trekke seg raskt ut.

Slyngstad understreket i går at han vil holde seg langt unna de politiske diskusjonene om dette.

– Det kommer åpenbart til å være store investeringer i et energiskifte de neste tiårene. At Oljefondet kommer til å være investert­ i dette på et eller annet­ tidspunkt, er veldig sannsynlig, sa han.

Slyngstad mener at politisk risiko eller risiko for endringer i reguleringer som påvirker investeringer­, er en stor utfordring med infrastrukturinvesteringer og ikke minst i mindre utviklede markeder.

– Man er ofte i en monopolsituasjon der prisingen blir bestemt­ av myndighetene. Da er man utsatt for at myndighetene kan vedta at forutsetninger som bompenger eller flyplassavgifter endres.

– Er det mulig å gjøre den type investeringer mindre risikable?

– Ja, det er alltid mulig å gjøre­ ting for å redusere risikoen. Men slike investeringer har ofte lang horisont, gjerne 20 til 30 år. Å isolere risiko helt på så lang horisont­ er veldig vanskelig.

LES MER: – Spar store summer - dropp dyr olje

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ansvarlig

Slyngstad understreket at fondet skal være en ansvarlig­ investor, men at det er litt ulike meninger om hva «ansvarlig­» skal bety, og heller ikke klart definert.

– Det blir forstått litt forskjellig­, og ser ut til å bevege seg litt, sa Slyngstad.

Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender, sa at han har sett en dreining i Norges­ Bank de siste årene til å være mer opptatt av klimaendringene­, mens Finansdepartementet mer er en bremsekloss.

Truls Gulowsen, leder for Greenpeace, sa at han var glad for at Slyngstad ga miljøorganisasjoner en anerkjennelse for at de har hatt rett i faren ved at Oljefondet­ er eier i selskaper med miljøskadelig virksomhet.