Der nonner stappet voks i ørene

Svenskenes store middelalderhelgen Birgitta kjente kongen og dronningen og hadde makt, men spilte en helt annen rolle enn norske Olav den hellige. Det merkes, mener prest og forfatter Jostein Ørum.

– Vadstena opplever jeg som et genuint åndelig pilegrimsmål. Det er ikke ødelagt av markedskrefter eller politiske agendaer, sier han.

Ørum har vært i Vadstena to ganger. Han mener at mye handlet om nasjonsbygging og politikk da Olav ble helgen og Nidaros målet for mennesker som søkte bot, bedring og helbredelse. Svenskenes hellige Birgitta var ingen nasjonsbygger, selv om hun hadde innflytelse og brukte den.

– Hun var en eksepsjonell kvinne på mange vis, og hadde stor innflytelse, både i Roma og ellers, sier Audun Dybdal, professor emeritus i historie.

Bodil Busk Sørensen som har skrevet bok om Birgitta, beskriver henne som opptatt av den åndelige dimensjonen ved tilværelsen, men samtidig jordnær og nøktern, en Bibelens Marta og Maria i samme person.

LES OGSÅ: Vårt Land med ny serie om europeiske pilegrimsmål – St. Wolfgang

Birgittas åpenbaringer var omstridt. Noen ble provosert av at de ofte refset makthavere.

Birgittas plan

Birgitta Birgersdatter ble født rundt 1303 i nærheten av Uppsala, inn i en familie som tilhørte den svenske adelen. Faren Birger Pedersson var en rik godseier og lagmann. Moren Ingeborg Bengtsdotter tilhørte kongsslekten Folkung. Birgitta skal ha hatt syner allerede som barn.

Som 14-åring ble hun giftet bort til 18-årige Ulf Gudmarsson. De fikk åtte barn. Birgitta sørget for familiens religiøse liv, og organiserte fellesbønn og valfarter.

Rundt 1335 ble hun overhoffmesterinne hos dronning Blanka av Namur, som nylig hadde giftet seg med norsk-svensk-skånske kong Magnus II Eriksson. Birgitta ønsket at kongeparet skulle ta ­livet og Gud mer alvorlig. De skal ha lyttet til Birgitta med respekt, men ikke gjort som hun sa. I 1341 forlot hun hoffet.

Klosterkirken i Vadstena kalles Blåkirken og ruver i landskapet.

Hun dro på sin første pilegrimsreise i 1339 til Nidaros. To år senere vandret hun og mannen til Santiago de Compostela­ i Spania. Reisen skal ha gjort inntrykk. På turen gjennom Tyskland og Frankrike fikk de innblikk i 100-årskrigen mellom Frankrike og England. Paret hadde med seg to store bekymringer hjem: At krigen splittet Europa, og at paven hadde slått seg ned i Avignon i Frankrike i stedet for å være i Roma. Birgitta og mannen vurderte å gå i kloster.

LES OGSÅ: Å være pilegrim handler om å ta bolig i tiden

Klosterliv

Mannen Ulf døde i 1344. Birgitta ville leve i bot og bønn og holdt til i cistercienserklosteret Alvastra, ikke langt fra Vadstena. Året etter skal hun ha sett Kristus åpenbare seg for henne på Vadstena slott, med et oppdrag om å stifte kloster. Problemet var at to kirkemøter på 1200-tallet hadde slått fast at det ikke skulle opprettes nye klosterordener. Birgittas løsning ble å basere sitt kloster på Augustins regel, men med frihet til å fastsette nærmere detaljer selv.

Hun ba kong Magnus gi henne både grunn, penger og arbeidskraft. I 1346 testamenterte kongen Vadstena slott ved innsjøen­ Vättern til klosterprosjektet. Betydelige skatteinntekter fra Norge­ gikk også med.

Vadstena kloster ble bygget som kongelig palass på 1200-tallet, og ble kloster på 1300-tallet. Museet på klosterområdet forteller om bygningene der, livet i palasset, om klosteret og Birgittas liv og gjerning.

Birgittas plan

Birgitta fikk flere åpenbaringer, og munker ved Alvastra kloster skrev ned rundt 700 av dem. Kongen ble lei av åpenbaringene som ble stadig mer krasse mot kongen og hans styre.­ Birgitta fordømte korstoget mot Estland og Latvia. Det ble knute på tråden og byggingen av klosteret gikk i stå.

Politiker

Birgitta engasjerte seg i andre saker. Hun prøvde å megle fred mellom den franske og engelske kongen, og jobbet for å få paven til å flytte fra Avignon til Roma. I 1349 flyttet hun til Roma sammen med flere venner, og levde der i et klosterlignende fellesskap resten av livet. I 1370 godkjente paven birgittinerordenen.

I 1373 døde hun. Levningene ble fraktet til Vadstena allerede året etter. Audun Dybdahl mener det kan være en av grunnene til at mange pilegrimer begynte å strømme til Vadstena.

Bodil Busk Sørensen skriver i sin bok at Birgitta var en av middelalderens mest inspirerende og utfordrende kvinner. Klosteret som etter hennes død ble oppført i Vadstena, fikk stor betydning for kirkelivet i Sverige. Det ble et moderkloster for birgittinerklostre i flere europeiske land og i India, USA og Mexico.

Artikkelen fortsetter under bildet

I 1935 ble det opp­rettet et nytt ­kloster av birgittinerordenen i Vadstena, etter at klosteret ble stengt etter­ reformasjonen.­ Birgittasøstrene i ­Vadstena har valgt bønn som sin ­viktigste tjeneste.

Vadstena hadde en sterk posisjon med sin forbindelse til adelen og et internasjonalt rykte

Sørensen trekker også fram Birgittas profetiske visjoner. «De viser et menneskes livslange­ ­­søken etter Gud», skriver hun. Sørensen mener Birgitta hadde anlegg for det mysteriøse og spirituelle, men viste også at hun var virksom og fryktløs som blandet seg inn i innenriks- og utenrikspolitikk.

Birgittas åpenbaringer var omstridt. Noen ble provosert av at de ofte refset makthavere. Teologer diskuterte om åpenbaringene virkelig var ekte og i tråd med katolsk tro.

LES OGSÅ: Da kulturredaktøren ble pilegrim

Holdt stand lenge

Reformasjonen kom til Sverige i 1527, og med det startet avviklingen av klostrene. Vadstena hadde en sterk posisjon med sin forbindelse til adelen og et internasjonalt rykte, og klarte seg bedre enn andre. I mai 1540 kom en av kongens menn og biskopen i Västerås til Vadstena og forbød katolsk messe og messe til helgener. Biskopen holdt så en luthersk messe. Sagn forteller at nonnene stappet voks i ørene under de lutherske gudstjenestene de ble tvunget til å være med i.

Klosteret ble stengt i 1595. Klosterkirken tilhører i dag Den svenske kirken. Klosteret ble grunnlagt på nytt i 1935, og Birgittasøstrene holder til i egne bygg og en kirke som ble bygd i 1973.

Artikkelen fortsetter under bildet

Pilgrimscentrum i Vadstena har lagt opp tre pilegrimsleder i nærheten.

Slik reiser du

• Med bil er det rundt 40 mil og litt over fem timer å kjøre til Vadstena fra for eksempel Oslo, via Karlstad, Kristinehamn og Motala.

• Med tog tar det fem-seks timer fra Oslo S til Vadstena stasjon, med togbytte i Hallsberg og buss det siste stykket fra togstasjonen i Skänninge til Vadstena. Tidspunktene helt fram til Vadstena står når du søker på reisetider på nettsidene til togselskapet sj.se. Tog og og buss korresponderer bra på en stor del av avgangene.

• Fra Stockholm går det buss til Vadstena flere ganger daglig. Den tar fire timer og koster 210 kroner én vei med selskapet Blåklintsbuss. Fra Stockholm går det tog som tar mellom 3 og 3,5 time, med bytte i Linköping og buss fra Skänninge til Vadstena. Ønsker du å fly eller ta tog til Stockholm, er det mange muligheter til å komme seg til Vadstena på fire timer.

Artikkelen fortsetter under bildet

I Vadstena er det mulig å låne sykkel og mye fint terreng å sykle i. I 2008 var daværende statsminister Jens Stoltenberg på sykkeltur ved Borensberg i nærheten av Vadstena sammen med den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt (bildet).

• Fire byer i nærheten av Vadstena har flyplass: Linköping, Jönköping, Norrköping og Skavsta. Ryanair flyr til noen av disse stedene, men ikke Norwegian og SAS.

• Ta gjerne en titt på Birgittasystrarnas reisetips, birgittakloster.se/sv/hittahit. De har også et gjestehus.

• Den svenske kirken har et eget senter for pilegrimer, Pilgrimscentrum Vadstena, pilgrimscentrum.se, som også kan kontaktes. Senteret har 14 sengepasser i et gjestehus med eget kjøkken, og kan også tipse om andre fine steder å bo i nærheten.

• Vadstena kommune har noe informasjon på sin nettside vadstena.se. Vadstena har også en turistinformasjon, visitostergotland.se/vadstena.

Gå Birgittaleden eller klosterleden

I nærheten av Vadstena er det lagt til rette for den som vil vandre i den ­hellige Birgittas spor eller blant 11 klostre og fem ulike klostertradisjoner.

Dominikanerbror og prest Arne Fjeld anbefaler å oppsøke klosterruinene i Alvastra dersom turen går til Vadstena.

– Birgitta og hennes mann bodde i ti år på Alvastra, og pile­grimer kan besøke ruinene der, forteller han.

Alvastra kloster ble grunnlagt i 1143 av munker som kom fra Clairvaux. Bygningene ble herjet av brann flere ganger, og det ble også hentet stein derfra til å oppføre Vadstena slott.

Fjeld synes også klosteret Omberg er verd å trekke fram. Det ble opprettet som et protestantisk kloster med lutherske maria­søstre på 1930-tallet. Etter hvert som de leste tekster fra den tidlige kirken, endte alle søstrene med å konvertere til den katolske tro, og klosteret ble i 1988 lagt til den katolske benedik­tinerordenen.

Åtte mil

Pilgrimscentrum i Vadstena har lagt opp tre pilegrimsleder i nærheten. Den ene følger Birgittas liv. Velger du å starte ved Linköping domkirke, er vandringen på åtte mil over fire dager. Vandringen går langs sletter, sjøer, Gøtakanalen og mange klostre og kirker. Langs veien finnes det mange steder man kan stoppe og spise eller overnatte. Man kan gå eller sykle, og også ta kanalbåten mellom Vreta kloster og Borensberg på Gøtakanalen.

Vadstena ligger ved innsjøen Vättern midt mellom Stockholm og Gøteborg og har nærmere 6.000 innbyggere.

En annen pilegrimsled kalles Klosterleden. Den kan starte ved Alvastra kloster. Vandringen går via 11 klostre og fem forskjellige klostertradisjoner, og over Omberg som gir utsikt over Vättern. Der er det mulig å besøke det som nå heter Mariadøtrenes kloster Heliga hjärta, og tilhører Den katolske kirke. Et alternativ er å starte ved Kolmården. Da er vandringen på 25 mil, og går fra Østersjøen til Vättern.

En tredje pilegrimsvandring kalles Marialeden og er 11 kilometers vandring gjennom Omberg og Mariadøtrenes kloster.

Retreat

Birgittasøstrene i Vadstena har også retreater. Pilgrimscentrum Vadstena ­arrangerer retreater noen ganger i året. Som besøkende eller pilegrim kan du delta på tidebønner, messer, samtaler og fellesskap i Klosterkirken, Pilgrimscentrum og hos Birgittasøstrene.

LES OGSÅ: – Gud har satt spor etter seg overalt i Valdres

Øvrige kilder:

­Bodil Busk Sørensen: Birgitta af Vadstena (Forlaget Alfa 2005), katolsk.no: Den hellige Birgitta av Sverige, Audun Dybdahl: Sancta Birgitta og hennes orden (Adresseavisen 07.10.2015), birgittaskloster.se, pilgrimscentrum.se, Wikipedia, Store norske leksikon.