Debatten om kjernekraft blusser opp igjen. Europa står i en atomkraft-spagat
KJERNEKRAFT: Tyskland har snart fullført planen om å kvitte seg helt med kjernekraft. Frankrike sier de for første gang på flere tiår vil bygge ny atomkraftverk.
Fysiker og forsker ved Cicero, Bjørn Samset, ønsker kjernekraftdebatten velkommen.
– Jeg ser dette som en del av en stor og viktig diskusjon om hvordan ønsker vi at infrastrukturen i samfunnet skal være skrudd sammen om 50 års tid, når vi har lagt av oss fossilavhengigheten, sier Samset.
At kjernekraft tar lite plass for å gi mye kraft, kan vise seg å bli et vinnende argument.
Bjørn Samset, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning
Nye forutsetninger
Mens høye gasspriser og strømpriser preger Europa denne vinteren, seiler en annen energikilde inn i nyhetsmeldingene: Kjernekraft.
– Jeg tror spørsmålene om areal kommer til å endre debatten, sier Samset.
For eksempel foreligger scenarier der utbyggingen av vindkraft skal økes storstilt, også på land, i veikartet til netto null utslipp i 2050 fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Også solkraft krever en del ressurser og flate.
– Arealene som kreves, må tas fra noe. Samtidig skal vi bevare naturmangfold, og det krever at vi verner mye større områder enn i dag, ellers ødelegger vi på andre måter. Det blir ikke lett å få det arealregnestykket til å gå opp. At kjernekraft tar lite plass for å gi mye kraft, kan vise seg å bli et vinnende argument, sier Samset.
Splittet Europa
Noe av det som har vekket debatten igjen, er EU-kommisjonens forslag om et tillegg til ny taksonomi, det vil si en måte å verdsette ulike energiformer ut fra hvor bærekraftige de er. EU-kommisjonen går inn for å gi gass og atomkraft en plass blant de mer miljøvennlige energikildene.
Tysklands forbundskansler Olaf Scholz er helt uenig.
– Bruken av atomkraft er ikke bærekraftig. Det gir heller ikke noen mening økonomisk, sa han i Forbundsdagen nylig, ifølge NTB.
Tyskland vil heller framskynde utbyggingen av fornybar energi. Ved inngangen til 2022 stengte Tyskland ned tre av sine atomkraftverk. De siste tre skal stenges i løpet av 2022, ifølge Reuters. De produserer 60 terrawattimer, 11,3 prosent av Tysklands kraftbehov, ifølge World Nuclear Association.
Frankrike vil bygge atomkraft igjen
Ursula von der Leyen, som er EU-kommisjonens president, var tidligere forsvarsminister i Tyskland. Hun sier til avisen Die Zeit at atomkraft fortsatt er en viktig del av Europas energimiks.
– Så lenge det ikke er nok fornybar energi, kommer vi til å trenge det, sier hun, ifølge NTB.
Frankrikes president Emmanuel Macron sa i november at landet for første gang på flere tiår igjen vil bygge nye atomkraftverk. Begrunnelsen er å «garantere Frankrikes energiuavhengighet og nå våre mål, spesielt karbonnøytralitet innen 2050», sa Macron i en tale, ifølge NTB. Frankrike får 70,6 prosent av sin elektrisitet fra atomkraft, ifølge World Nuclear Association.
I Sverige har fire partiledere gått sammen om et innlegg der de ber om at kjernekraften blir videreutviklet, fordi den får en nøkkelrolle i framtidas energiforsyning.
Kina bygger ut
Samset i Cicero understreker at han ikke vil mene noe om hvor debatten lander.
– Hvis det fantes en perfekt kraftform vi kunne bruke uten å påvirke naturen, ville vi gått for den uten å nøle. Den finnes ikke. Da må vi snu og vende på alle mulighetene vi har. Da blir det interessant også å se på kjernekraft.
Samset understreker at det særlig er Kina og India som har de største utbyggingsplanene for kjernekraft. Kina henter i dag 4,9 prosent av sitt strømforbruk fra 53 kjernekraftverk, men har 18 under utbygging og planer for 35 til, og også 168 nye foreslåtte reaktorer. Det viser oversikten til World Nuclear Association.
– Hvor mye henger debatten nå sammen med strømkrisa og gasskrisa?
– Det er helt naturlig at man i en slik situasjon plutselig revurderer alternativene man har, men kjernekraft har vært på vei før strømkrisa kom, og også på grunn av sikkerhetsaspektet. Russland har kontrollert mye av tilgangen på gasskraft. Skulle Norge få en idé om å stenge gasstilførselen til England, kunne det også gjort mye skade, sier Samset.
Han mener at hvis man velger å virkelig satse på kjernekraft og gå inn med store ressurser, kan det også hende at det vil være mulig å løse det som til nå har vært de store ulempene ved atomkraft, nemlig at farlig avfall må lagres i lang tid, og faren for ulykker.
---
Kjernekraft
- På verdensplan gir kjernekraft i dag 2.553 terrawattimer med kraft fra 437 atomreaktorer. Det dekker 10,3 prosent av kraftbehovet i verden. For ti år siden var andelen 13,8 prosent.
- Til sammenligning er det norske kraftforbruket på 135-140 terrawattimer årlig.
- 57 nye atomreaktorer er under utbygging, flest i Kina (18) og India (8).
- I tillegg er det planlagt ytterligere 97 atomreaktorer, flest i Kina (35), Russland (27) og India (12).
- Atomkraftverk er kontroversielle fordi det radioaktive avfallet må lagres i svært lang tid. I tillegg kan konsekvensene av en ulykke være store. Ulykker som Tsjernobyl og Fukushima har satt spor.
Kilde:World Nuclear Association, NTB
Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.
