De som taper på lav oljepris
Stupet i oljeprisen har hittil kostet 30.000 jobber i oljenæringen i Norge. Det blekner mot konsekvensene i land som Irak, Venezuela, Nigeria og Angola.
På et drøyt år er oljeprisen redusert med to tredeler. Konsekvensene er store for oljeproduserende Norge, man slår dramatisk mye hardere inn i mer oljeavhengige og fattigere land.
Angola.
Oljeingeniøren som tviholder på makten i det gjennomkorrupte landet, president Jose Eduardo dos Santos, startet året med enda et kutt i budsjettet, som nå er 40 prosent lavere enn for to år siden.
En tredjedel av Angolas 24 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensen. De rammes nå dobbelt, i et land der oljeindustrien har stått for mer enn 70 prosent av statens inntekter:
Midler kuttes til drift av renovasjon og sanitær, med påfølgende sterk økning av dødelige sykdommer som kolera, malaria og kronisk diaré. I hovedstaden Luanda stinker det av råtnende søppel som ikke blir hentet.
Nigeria.
Afrikas mest folkerike land med over 183 millioner innbyggere har hentet rundt 70 prosent av de statlige inntektene fra oljeeksport. I budsjettet for 2016 synker dette dramatisk til 20 prosent.
Store budsjettkutt har satt på vent kritisk utbygging av landets infrastruktur. Offentlige ansatte som utålmodig må vente på lønn, skaper frykt for ustabilitet og sosialt opprør.
Den økonomiske veksten i Nigeria i år ventes å bli godt under halvparten av snittet de siste 10 årene. Militæret bruker store summer i jakten på den islamistiske terrorgruppen Boko Haram, men vil også rammes
LES OGSÅ: 1 av 9 barn i krig og konflikt
Sør-Sudan.
Da Sudan ble delt i 2011, fikk Sør-Sudan med seg tre fjerdedeler av oljereservene. Oljen skulle bli den nye statens gull, med over 90 prosent av de antatte inntektene. Men drømmen brast:
Landet er inne i sitt andre år med en blodig borgerkrig. Det lille som er av oljeinntekter etter prisfall og skyhøye transportavgifter til nabolandet Sudan, går til krigføring.
Nå har Sudan omsider sagt seg villig til å redusere prisen for oljetransporten. Et snev av håp ble tent torsdag, da president Salva Kiir gjeninnsatte rivalen Riek Machar som første visepresident.
LES OGSÅ: Sør-Sudans mareritt tar ikke slutt
Irak.
En av de farligste konsekvensene av lav oljepris er at det konfliktfylte Irak er kastet inn i finansiell krise. Det skjer samtidig som landet sliter med kamp mot ekstremistgruppen IS, må huse millioner av flyktninger og skal gjenoppbygge landet etter mange års ødeleggende krig og sekterisk konflikt.
Oljen har stått for 95 prosent av statens inntekter, men til tross for at produksjonen er kjørt maksimalt opp, var inntektene i januar under en tredjedel av nivået for to år siden. Ifølge IMF ligger det an til et budsjettunderskudd i Irak på rundt 100 milliarder kroner i år.
LES OGSÅ: Voldsom økning i terrordrap
Libya.
Også i det petroleumsavhengige Libya bidrar alvorlig konflikt til å forsterke virkningene av oljeprisfallet. IS er allerede godt etablert i landet som på det nærmeste har havarert etter at Gaddafi ble fjernet med makt.
IS prøver nå å erobre større områder, inklusive angrep på oljeinstallasjoner. Sist uke advarte USAs utenriksminister John Kerry om konsekvensene dersom IS «får tilgang til milliarder av dollar i oljeinntekter» i Libya.
Venezuala.
Den latinamerikanske oljegiganten har havnet i alvorlig økonomisk krise som følge av vanstyre og prisfall på olje. Inflasjonen er rekordhøy, vareutvalget er magert, og oljeprisen må opp på 100 dollar fatet for å unngå røde tall i budsjettet. IMF venter økonomisk negativ vekst på 7 prosent.
Sosiale programmer rammes også i Brasil og Colombia når lovende oljeinntekter krymper.
Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.
