– De rikeste av de rike unndrar mest skatt, og folk flest vet ikke hva som foregår

For en uke siden publiserte Aftenposten/E24 og flere internasjonale aviser nye funn fra enda en lekkasje fra skatteparadiser, denne gangen kalt Pandora-papirene. Guttorm Schjelderup er en av de fremste ekspertene på skatt og skatteparadiser. Han leder norsk senter for skattlegging og er professor ved Norges Handelshøyskole.

For ham er det ingenting nytt i Pandora-lekkasjen. Den viser at det er den økonomiske og politiske eliten som bruker skatteparadisene, slik de foregående store lekkasjene også har vist.

– Det er ikke overraskende, fordi det kreves ressurser for å bruke disse strukturene. Mannen i gata har ikke midler til det. Vi vet fra forskningen at det er de aller rikeste rike som unndrar mest skatt ved å bruke skatteparadisene.

I hver krok av planeten

Gravejournalister på tvers av land har i flere år jobbet med lekkasjer fra skatteparadiser gjennom International Consortium of Investigative Journalism, ICIJ. De mener at ordet skatteparadiser får mange til å se for seg en øy langt borte med palmetrær, og at det hele virker fjernt.

«Pandorapapirene viser at dette er en pengemaskin som opererer i hver krok av planeten», understreker ICIJ i en artikkel på sine nettsider.

Nøkkelspillerne er anerkjente institusjoner som multinasjonale banker, advokatfirmaer og revisjonsfirmaer med hovedkvarterer i USA og Europa, ifølge ICIJ.

Schjelderup understreker at skatteparadisene ofte er små stater med få innbyggere. De engelske Jomfruøyene har 30-40.000 innbyggere, men over en million aksjeselskaper. Mens Norge har 5,5 millioner innbyggere, tipper Schjelderup at antallet aksjeselskaper er under 500.000.

– Jomfruøyene har ikke ressurser til verken å føre tilsyn eller betjene brukerne. Mye tilrettelegging skjer gjennom City of London. Siden de mest kjente finanssentrene er dypt involvert og betyr mye for verdiskapningen, har disse statene svake insentiver til å få gjort noe med hemmeligholdet. Folk flest vet heller ikke hva som forgår og derfor ser vi i liten grad folkebevegelser mot dette.

Skader økonomien

Schjelderup har i kronikker skrevet om skadevirkningene skatteparadiser har på økonomien. Selskaper og enkeltpersoner oppgir at det er nødvendig å bruke skatteparadiser fordi de tilbyr et svært godt juridisk rammeverk som banker og investorer aksepterer.

«Hvis rammeverket er så fantastisk, fremmer det også økonomisk vekst. Da burde de som driver lokalt i skatteparadiset, også kunne få bruke det. Men det tillates ikke. Det juridiske rammeverket er laget for å fremme hemmelighold og å beskytte interessene til investorene», skriver Schjelderup.

FNs naturpanel har utpekt det å gjøre noe med skatteparadisproblematikken som avgjørende for å lykkes med omstillingene som trengs for å ta vare på natur og klima, som igjen har stor betydning for økonomien.

– Hemmeligholdet er et problem

Schjelderup ledet det norske kapitalfluktutvalget som i 2009 kastet lys over hvor store pengebeløp som forsvinner fra utviklingsland gjennom korrupsjon og hemmelighold, dekket over gjennom å bruke skatteparadiser.

– Hvilke argumenter mot skatteparadiser bør regjeringer og politikere tenke mer over?

– Det er spesielt hemmeligholdet og lovgivningen som er rettet mot dem som ikke bor i skatteparadisene, som er problematisk. Hvorfor skal vi godta at skatteparadisene tilbyr en lovgivning som er så skadelig at den som tar den i bruk, ikke får lov til å ha virksomhet i skatteparadisene – derav navnet postkasseselskaper? spør Schjelderup.

Han mener at hvis lovgivningen for postkasseselskaper hadde vært gunstig for landet der de har adresse, ville den vært tillatt brukt der.

– Siden internasjonale investorer som oppretter selskaper i skatteparadisene, ikke får lov til å ha forretningsdrift i selve skatteparadiset, trenger ikke skatteparadisene å kontrollere disse selskapene. De behøver ikke kreve at selskapsregisteret har regnskaper og opplysninger om eierskap som er vanlige i andre land. Det gjør det vanskelig for oss å kontrollere hva som skjer. Norges Bank hadde ikke fått vite noe om Nicolai Tangens strukturer om ikke Tangen selv hadde gitt opplysninger, sier Schjelderup.

Da det stormet rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet, var hans bruk av skatteparadiser et av temaene. Norges Banks representantskap mente det var uheldig at Tangens eierinteresser og personlige økonomiske forhold ikke ble avklart før ansettelsen, og skrev i et brev at «full åpenhet om selskaper etablert i skatteparadiser er en gjenstående problemstilling».

– De mektigste er avhengige av skatteparadisene

– Er det mulig å se for seg en avvikling av skatteparadisstrukturene?

– Nei, fordi de mektigste statene i verden og den økonomiske og politiske eliten er avhengig av skatteparadisene.

– Hva kan gjøres for å bevege systemet på en måte som får skadevirkningene ned?

– Man kan kreve at den lovgivningen skatteparadisene har for utenlandske investorer, også skal gjelde for dem som bor og driver i skatteparadisene, sier Schjelderup.

Han viser også til at OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, har vedtatt et krav om en global effektiv minsteskatt på 15 prosent for å bidra til å stenge ned skatteparadiser. En bekymring Schjelderup ser, er at som små stater har skatteparadisene ikke kapasitet til å revidere og skattlegge selskapene i egne selskapsregistre.

– Selskapene betaler ikke skatt, og i dag finnes det derfor ingen offentlig revisjon i skatteparadiser. Hvordan dette skal kunne fungere, gjenstår å se. Det er også et åpent spørsmål hvordan OECD skal klare å sørge for etterlevelse, spesielt i stater som ikke har gått med på ordningen, sier Schjelderup.

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.