– Bønne-nekt i skole skyldes islam
Kristne friskoler og barnehager i Sverige nektes å ha bønn og andakt. – Rammes av fordekt islamkritikk, mener religionsviter.
– Debatten er egentlig om hvordan muslimer skal kunne leve og hvilke rettigheter de skal ha. Så løfter man det opp på et mer generelt nivå – i rettferdigheten navn – som også rammer kristne trosuttrykk, sier David Thurfjell, religionshistoriker og professor i religionsvitenskap ved Södertörns högskola i Stockholm.
Den siste tiden har det kommet flere eksempler på at politikere presser kristne friskoler og barnehager til å droppe trosuttrykk som andakter og bønn:
Den kristne barnehagen Krubban i Umeå har kuttet ut «Gud» og «amen» i bordbønnen etter press fra kommunen.
I april vedtok regjeringspartiet Socialdemokraterna på sitt landsmøte at de vil ha bort bønn og religiøse uttrykk fra skoleverket og barnehagene. Vedtaket rammer også friskolene.
Thurfjell mener Sverige har vært gjennom «dramatiske demografiske endringer» siden 60-tallet. Den store tilstrømningen av ikke-europeiske borgere har skapt en rekke utfordringer, men debatten er ikke helt redelig, mener han.
– Typisk for svensk, mainstream islamkritikk er at man formulerer en generell religionskritikk, men man har islam i bakhodet og alle eksemplene er fra islam, sier han.
LES OGSÅ: KrF-splitt om kristne friskoler
– Identitetskrise for Sverige
Thurfjell, som har skrevet boken Det gudlösa folket: de postkristna svenskarna och religioner, mener Sverige står midt i en identitetskrise, som også rammer de kristne friskolene.
– Vi prøver å finne ut hvem vi er. Mange av de gamle institusjonene som folkekirken og velferdsstaten har falmet. Et privatisert skolevesen skaper mindre plass for et felles «vi». Det fører til en redsel for splittelse og religion blir en komponent i dette, sier han.
Ifølge Thurfjell har Sverige glemt den gamle folkekirketankegangen. Religion blir nå sett på som noe dogmatisk som bare frikirkene og muslimene driver med.
– Men svenskene glemmer at de også sokner til en religion. De fleste tilhører Svenska kyrkan og bruker den til bryllup, begravelser og julefeiring, sier han.
En undersøkelse som den svenske avisen Dagen har fått gjennomført, viser at bare 51 prosent av svenskene synes det er OK med frivillig bønn eller andakt på kristne friskoler.
– Sekulær statsreligion
Viktor Aldrin, høgskolelektor ved Högskolan i Borås, har tatt kraftig til orde mot politikernes press på friskolene. Han mener det går på religionsfriheten løs, og at det strider mot både svensk lov og internasjonale konvensjoner.
– På papiret har vi ingen statsreligion i Sverige, men i realiteten har vi statsreligionen sekularisme. Det er derfor staten blander seg inn i skolene som ikke følger normen, sier han.
Aldrin forsker på religion i svensk skole og er aktuell med et forskningsprosjekt om skolegudstjenester i kirken. Over halvparten av svenske skoler har semesteravslutning i kirken.
– Det er en verdsatt, kulturell tradisjon, men de mer religiøse uttrykkene sees på som noe negativt, og religiøse sees på som mindre intellektuelle, sier han.
KrF-påvirkning i Norge
I motsetning til Socialdemokraterna har søsterpartiet i Norge, Arbeiderpartiet, lenge hatt som politikk at deres motstand mot privatskoler ikke rammer livssynsskoler. I stedet for å tømme skolene for livssynsuttrykk, krever den norske staten at friskolene skal godtgjøre at de er kristne. Valgforsker Frank Aarebrot mener de svenske politikernes innblanding i friskolene er helt «absurd». Han peker på én viktig forskjell mellom de politiske systemene i Norge og Sverige, som er årsaken til forskjellig friskolepolitikk, og det er Kristelig Folkeparti.
– KrF er en viktig årsak til at kristenfolket er blitt hørt på en helt annen måte enn i Sverige. I tillegg er KrF mer sentrumsorienterte og pragmatiske enn Kristdemokraterna som har bundet seg til den borgerlige masten, sier han.
