Bollestads mektige fylkeslag åpner for kjernekraft
STRØMKRISE: KrF-leder Olaug Bollestads eget fylkeslag ber om utredning av kjernekraft i Norge som grep mot strømkrise. Selv er Bollestad taus.
Da Rogaland KrF var samlet til årsmøte i helgen, vedtok laget å «være positiv til forskning og utredning av produksjon av kjernekraft i Norge». Fremstøtet inngikk en større uttalelse om behovet for lavere strømpris og fortsatt kraftoverskudd.
Det er mindre enn et år siden KrFs landsmøte vraket samme type forslag fra fylkeslaget da partiprogrammet skulle behandles. Men nå tar altså laget med en femtedel av KrFs medlemmer opp spørsmålet på nytt.
«Vi trenger mer energi i Norge»
– Hvorfor?
– Vi trenger mer energi i Norge, men er ikke enige om hvordan. Vi sier ikke nå ja til kjernekraft, men er positive til forskning og videre utredninger om det går an å produsere kraft, med blant annet thorium, på en trygg måte, svarer fylkesleder Oddny Helen Turøy.
Hun viser til at et politisk flertall i Norge ikke ønsker mer utbygging av vassdrag og at det også er motstand mot mer vindkraft på land.
– Da tenker vi: Hvordan kan man finne andre løsninger, spør Turøy.
– Så dere åpner for at kjernekraft bør utredes?
– Ja.
KrF-lederen stemte ikke. «De står fritt»
Partileder Olaug Bollestad var til stede under fylkesårsmøtet, men deltok ikke i voteringen. På spørsmål fra Vårt Land om hun støtter kjernekraft-punktet fra sitt eget lag, avstår hun fra å gi noe svar.
– De står fritt til å fremme de forslag de ønsker, og videre fremme det i ordinære programprosesser, uttaler hun.
Under radaren: Press under forrige landsmøte
Under fylkesårsmøtet i oljefylket var det et mindretall som ikke ville ha med punktet. I KrF på landsplan har man i senere år ikke ønsket noen ny debatt om hjemlig atomkraft.
Derfor ble forslaget fra Rogaland KrF om å programfeste utredning av kjernekraft avvist under landsmøtet i april i fjor. I landsmøtepapirene var dette oppgitt som begrunnelse for kjernekraftønsket fra fylkeslaget i vest:
«Mulighetene for å benytte flere kjernefysiske brennstoff som Thorium-232 og Uran-238. Dette betyr at man potensielt kan drive fremtidens kjernekraftverk med avfall fra dagens kraftverk».
Delegater fra flere fylkeslag presset på for å gjøre kjernekraft til stor landsmøtedebatt med ubegrenset taletid. De nådde ikke frem.
«Blir det ikke trygt, er kjernekraft uaktuelt»
– Hvorfor tar dere spørsmålet opp igjen etter så kort tid?
– Det er ingen omkamp, men etter landsmøtet har jo behovet for strøm endret seg. Man ser energibehovet på en annen måte. Vi vil nå minne om at kjernekraft er en mulighet i et langsiktig perspektiv, svarer fylkeslederen.
– Men skremmer ikke faren for ulykker à la Tsjernobyl og utfordringer ved lagring av farlig kjernefysisk avfall?
– Blir det ikke trygt, er kjernekraft uaktuelt. Men vi bør se på flere løsninger for å produsere mer energi i Norge, svarer Turøy.
Klassisk atomkraft har vært fy-fy
I KrF er også partiets omstridte fylkesleder i Troms og Finnmark – Truls Olufsen-Mehus – blant tilhengerne av kjernekraft her hjemme.
– Dersom vi faktisk velger å legge til grunn at det er CO₂ som er opphavet til klimaendringene, så er det galskap ikke å benytte seg av vitenskapen som kan løse dette, sa han i et større intervju med Vårt Land nylig.
Og selv om klassisk atomkraft har vært fy-fy i norsk miljøbevegelse i flere tiår, har kampen mot klimautslipp gitt nyorientering om former for kjernekraft.
Miljøparti: Moderne kjernekraft har viktig rolle
I gjeldende program for Miljøpartiet De Grønne (MDG) heter det blant annet at «moderne kjernekraftteknologi har en viktig rolle i det grønne skiftet». Partiet henviser til at FN-panelet IPCC fastslår at kjernekraft kan bli nødvendig på global basis om man skal nå klimamål i tide.
Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.
