– Blir viktig hva kommunene ønsker seg
Menighetsforsker Erling Birkedal mener kirken må vende blikket både innover og utover. Han tror kommunene kan komme til å legge mer vekt på hva kirken gjør for samfunnet enn på rene kirkelige handlinger.

En tredel av pengene som finansierer Den norske kirke, kommer fra staten og følger fordelingsmodellen Kirkemøtet vedtok. Resten er avhengig av hva kommunene vil bevilge. Da kan det ha noe å si hva kirkene prioriterer av oppgaver.
– De som bevilger kommunale penger tror jeg spesielt vil se på hva kirken gjør av diakonale oppgaver, som omsorg for barn, unge, eldre og folk som faller utenfor i samfunnet, sier Birkedal, som er førsteamanuensis ved Menighetsfakultet.
– Denne typen oppgaver kan også andre trossamfunn eller organisasjoner gjøre. Hvordan skal kirken argumentere for at den skal få støtte til å drive denne typen arbeid for samfunnet?
– Jeg ser det poenget. Men det er også snakk om hvem som har legitimitet og motivasjon til å gjøre noe, og evne til å fange opp en frivillig-kultur. Det viser seg også at ideelle organisasjoner finner samarbeidsprosjekter med menighetene, sier Birkedal.
LES MER: Nye tall: Så mange kommer til å høre til Den norske kirke i framtiden
Smeltedigel
Birkedal mener Den norske kirke må være det han kaller en «dobbel veranda-kirke», et hus der én veranda vender innover og én ut mot det som foregår rundt. Han mener Oslo bispedømme har et poeng i at det som skjer der nå, kan fortelle noe om hva som vil komme andre steder.
– Oslo og storbyen vil være en smeltedigel for det som vil komme i landet ellers, som det flerreligiøse miljøet. Da vil dialog bli veldig viktig. Jeg tror at skillene i tro ikke bare går mellom ulike religioner, men også mellom dem som har en religiøs tro og dem som ikke har det, sier Birkedal.
LES MER: Dåpstall synker tross kampanjer
Mange små kirker
Stiftsdirektør i Stavanger, Jorunn Kraft Vistnes, forklarer det høye antallet gudstjenester per prest med få prester i forhold til oppgavene. I fordelingsmodellen Kirkemøtet vedtok i mars, får Stavanger litt mer. Det gjør at Vistnes tror situasjonen vil bli noe bedre for Stavangers prester.
I Møre viser fungerende stiftsdirektør Arvid Helle til at bispedømmet har mange små menigheter og kirker.
– I Oslo kan det sikkert være to og tre prester per menighet. Hos oss er det to og tre kirker per prest, sier han.