Ble syk etter «demonutdrivelser» – måtte vente år før hun fikk hjelp
LUKKEDE TROSSAMFUNN: Brith Dybing ble syk etter demonutdrivelser. De som forlater et lukket trossamfunn får lite hjelp. Nå søker forskere mer kunnskap.
Som psykiatrisk sykepleier hender det at Brith Dybing (63) møter pasienter med bakgrunn fra det hun karakteriserer som lukkede trossamfunn, eller usunne religiøse miljøer.
Hun har selv vært en av dem:
– Jeg kunne vært død.
Som barn og ungdom oppsøkte Brith Dybing pinsemenigheter og ble svært aktiv. Der fikk hun etter hvert del i tankegods om at en kristen skal «seire i troen». Men hun opplevde ikke at hun «seiret» – verken over synd eller sykdom. Hun ble med i det hun kaller et «mer ekstremt miljø» som var knyttet til den såkalte trosbevegelsen. De mente at hun hadde flere demoner, og de skulle drives ut.
Syk etter demonutdrivelser
Hun mener utdrivelsene gjorde henne syk. Nitten år gammel ble hun deprimert og fikk angst. Tre år senere ble hun innlagt som psykiatrisk pasient.
– I de fire første årene var det ingen som tok den religiøse tematikken på alvor. Det var liksom ikke det egentlige problemet, sier Brith Dybing.
Hun begynte etter hvert å skade seg selv, og hun tenkte på å ta livet sitt. Psykiateren anbefalte henne å oppsøke sykehuspresten. Presten omtaler hun som en klok mann og noe begynt å løsne i samtale med ham. Også behandlerne snakket etter hvert med henne om erfaringen fra menigheten.
Det tok likevel fire nye år før hun kunne kalle seg frisk. Hun hadde erfart at fagfolkene visste lite om psykiske problemer som har årsak i et usunt menighetsmiljø. Derfor ville hun bli fagfolk selv.
Hun har også skrevet masteroppgave i diakoni om mennesker som har brutt med slike miljø og hvilken hjelp de trenger.
Etterlyser kunnskap
Brith Dybing sitter i styret til organisasjonen Hjelpekilden som bistår mennesker fra lukkede eller strenge religiøse miljøer. Organisasjonen har lenge pekt på at det offentlige hjelpeapparatet mangler kunnskap og kompetanse for at de som bryter ut skal få bedre hjelp. Det samme sier Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Teamet er knyttet til Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
I deres årsrapport for 2023 kommer det fram at mennesker i fjor har blitt utsatt for det samme som Brith Dybing opplevde: Demonutdrivelse.
«Det er høy terskel for de som utsettes til å be om hjelp, og dette gjelder nok særlig barn», skriver Waagbø i en e-post til Vårt Land.
Hjelp til å fylle tomrommet
Utbrytere trenger psykisk, praktisk og åndelig hjelp, sier Brith Dybing:
– Det har blitt kalt en «multitap-situasjon, og det synes jeg er et godt begrep, for du mister så mye: kontakt med familien, det sosiale nettverket og troen. Det er en sorg over tapte år, sier Brith Dybing.
De som bryter med sine miljø kan trenge helsehjelp, praktisk hjelp som bolig, utdanning, jobb og sosial trening i å omgås mennesker utenfor menigheten, ifølge Dybing.
– Hvem trenger mer kompetanse for å kunne hjelpe?
– De som arbeider i spesialisthelsetjenesten, spesielt psykisk helsevern. Både fastleger og helsesykepleiere i skolen og på helsestasjonene. Også studenter innen helse, sosiale og pedagogiske fag. Mange lærere kommer i kontakt med barn hvor dette er aktuelt, sier Brith Dybing.
Søker svar hos foreldre og barn
To forskningsprosjekt tar sikte på å øke hjelpeapparatets kompetanse til å møte mennesker med bakgrunn fra lukkede trossamfunn.
Nordlandsforskning ser på hvordan unge, religiøse opplever å bryte ut og hvilke behov de har for hjelp, særlig psykisk helsehjelp.
Antropolog Ingrid Smette er leder for prosjektet der et 20-talls informanter forteller hvordan det er å vokse opp i et lukket trossamfunn. Prosjektet er knyttet til Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ved OsloMet.
– Hvorfor er det ikke forsket på oppvekst i lukkede trossamfunn tidligere?
– Enkelte trossamfunn er kritisert offentlig, mens andre har hatt et godt rykte lokalt. Det kan være at vi har fått ny forståelse av hva som er en god oppvekst. En annen forklaring er at en har gått forbi disse trossamfunnene i trosfrihetens navn, sier Ingrid Smette.
Foreldrenes dilemma
Smette og forskerkollega Anja Bredal vil gjerne komme i kontakt med unge og foreldre som er fremdeles er medlemmer i trossamfunn som regnes som lukkede.
Forskerne ønsker innsikt i det som de ser på som et mulig dilemma for disse foreldrene: Videreføre tilhørigheten til trossamfunnet samtidig som at du sikrer at barnas rettigheter til trosfrihet og livsutfoldelse.
– På samme tid som at du har et sterkt ønske om at dine barn skal fortsette å være i noe som du selv setter veldig høyt, så risikerer du at du faktisk krenker barns rettigheter. Hva gjør du for eksempel med kritisk spørsmål som barn stiller? sier Smette.
Barn er både innenfor og utenfor
Et sentralt mål for Nova-forskerne er å forstå hvordan det er for barn og unge å holde avstand til storsamfunnet utenfor menigheten, men samtidig være en del av det, for eksempel på skolen. Dette har vært fruktbare spørsmål i prosjektet, opplever Smette:
– De skal kanskje sitte i skoletimer og høre et budskap og verdensbilder som ikke stemmer så godt overens med det de hører fra sin menighet. Vi er nysgjerrig på hvordan det oppleves, sier Ingrid Smette.
