Blått taktskifte i alkoholpolitikken

– Nå går det i helt feil retning, kommenterer Mina Gerhardsen, generalsekretær i paraplyorganisasjonen på rusfeltet, Actis.

Vårt Land har kartlagt alle endringene fra Høyre/Frp-regjeringen på alkoholfeltet siden den tiltrådte i oktober 2013. Minst seks fremstøt snur i større eller mindre grad på norsk alkoholpolitikk.

Det handler blant annet om justering av reklameforbud, økt taxfree-kvote, polets åpningstider og salg av drikke fra ciderbondens egen disk.

Utviklingen skaper uro og frustrasjon i støttepartiet KrF og er praksis blitt en verkesak mellom dem og regjeringen.

– KrF opplever at endringer i sum har utfordret hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk, sa talskvinne Olaug Bolle­stad til statsministeren i stortingssalen i forrige uke.

LES OGSÅ: Statsministeren: Alkohol og idrett passer seg ikke

Erna avviser

Statsministeren selv godtar ikke KrFs versjon. Til Vårt Land sa Erna Solberg at hun var uenig i påstanden om liberalisering.

– Vi mener det vi har gjort er forenkling, sa hun.

Da regjeringen og støttepartiene la frem samarbeidsavtalen i oktober 2013, het det at «hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast». Den samme formuleringen ble senere gjentatt i Høyre og Frps egen regjeringserklæring.

Kort etter tolket helseminister Bent Høie punktet slik overfor Vårt land:

– Det er rom for å diskutere mindre endringer som ikke bryter med hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk.

LES OGSÅ: KrF går til alko-omkamp mot blåblå

Rusparaply reagerer

Dermed kunne det altså komme små endringer. Men nå synes også hovedorganisasjonen på rusfeltet, Actis, at det ikke lenger rimer at «hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast».

– Gjør de det, generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis?

– Nei, de gjør de ikke. Regjeringen rett nok små skritt, men det er mange skritt i feil retning.

– Hvilket skritt er mest alvorlig?

– Svekkelsen av Vinmonopolet, helt klart. Når taxfree-salget går opp på beskostning av salget på Vinmonopolet, svekkes hele polordningen. Det er svært alvorlig, sier Gerhardsen, som ønsker at tilbudet om å veksle inn 200 sigaretter i to flasker vin opphører.

Actis-generalen mener også at salg av gårdsøl og gårdssprit kan rokke ved polet.

– Men her blir omfanget avgjørende. Blir det lagt opp til storskalasalg, kan ordningen med vinmonopol på nytt bli utfordret av EU, mener Gerhardsen.

KOMMENTAR: Vi drikker oss dumme, skriver Lars Gilberg

Venstres verktøy

Vårt Lands gjennomgang viser at det i praksis er oppstått følgende hovedkonstellasjoner i alkoholpolitikken:

• Høyre/Frp – og Venstre – som har skapt de fleste flertallene.

• KrF og Sp – som oftere med Ap og SV utgjør en motallianse på Stortinget.

Senterpartiets Kjersti Toppe bruker gjerne sterkere ord enn støttepartiet KrF om Høyre/Frps serie av alkoholforslag.

– Utviklingen er svært alvorlig og omleggingen er markant. I sum endres hovedlinjene i alkoholpolitikken.

Hun mener KrF i praksis kjemper en håpløs kamp mot de blåblå, men plasserer hovedansvaret hos Venstre:

– De sikrer flertall for det meste av liberaliseringer – og er redskap for de blåblå, sier Toppe.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Siv-kvoten» vanskelig

Det som i eldre tider var selve avholdspartiet, kjenner seg likevel ikke igjen i den påstanden. Dagens helsetalsmann på Stortinget, Ketil Kjenseth, forklarer partiets posisjon, som også kommer frem i Vårt Lands saksgjennomgang.

– Venstre har en nøkkelrolle i mange spørsmål. Vi har ikke noen alkoholpolitikk som skal gi store endringer av dagens politikk. Vi mener vi oppfyller det vi lovet i samarbeidsavtalen, at alkoholpolitikken «ligger fast».

Han avviser et mønster, mener det handler om sak-til-sak-samarbeid og det «å gi og få». Men Venstre hadde besvær med å sluke Siv Jensens utvidelse av taxfree-kvoten i fjor vår:

– Av vedtakene vi har bidratt til på alkoholfeltet, er det én sak vi kunne vært foruten: Økningen i taxfreekvoten, sier han.

Venstres helsetalsmann ser ingen grunn til at nordmenn skal kunne bytte sigaretter mot vin.

Her er Vårt Lands oversikt over de blåblås endringer i alkoholpolitikken så langt:

• Alkoholprikker

Hva: Skjenkesteder som bryter skjenkereglene skal straffes med prikker. Grensen for å miste skjenkebevillingen går ved åtte prikker, og opptjeningstiden er to år.

I samarbeidsavtalen: Nei

I regjeringsplattform: Nei

Stemmegivning: Høyre og Frp fikk saken vedtatt med hjelp fra Venstre.

Konsekvens: Jussen blir mer tydelig ved at lovverket blir likt over hele landet, men kommunenes sjanse til å være restriktive på egen hånd minker. Kommuner kan ikke på egen hånd opptre strengere.

• Skjenkebevillinger

Hva: Regjeringen ønsker enklere fornyelse av skjenkebevillinger. Enten at kommunene kan droppe saksbehandling etter dagens fire år, eller la en bevilling som er gitt «løpe inntil videre».

I samarbeidsavtalen: Nei

I regjeringsplattform: Nei

Status: På høring – gjelder kommende endring i alkoholloven.

Konsekvens: For regjeringen handler det om forenkling. Skeptikerne frykter det gir dårligere verktøy mot regelbrudd.

• Nye åpningstider på polet

Hva: I dag holder Vinmonopolet stengt på påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften. I januar i fjor sa helseminister Bent Høie at regjeringen vil ha åpne pol på alle aftener.

I samarbeidsavtalen: Nei

I regjeringsplattform: Nei

Stemmegivning: Samtlige partier – minus Sp og KrF – sto bak hovedtrekkene. Her brukte Venstre vippemakt for å stoppe åpne pol på julaften.

Konsekvens: Når også Vinmonopolet og parter i arbeidslivet er klare for det, kan polet få flere salgsdager. Unntatt julaften.

• Åpning for gårdssalg av øl, cider og sprit

Hva: Gjøre det mulig for gårdsprodusenter å ha utsalg av egenproduserte alkoholholdige drikker, også over 4,8 prosent.

I samarbeidsavtalen: Nei

I regjeringsplattform: Ja

Status: Varslet av landbruksministeren i vinter – ikke iverksatt. Egen ekspertutredning konkluderte med at ordningen ville overleve EU-retten.

Konsekvens: Neppe voldsom økning av alkoholsalg. Men i Sverige har eksperter ment at slikt setter Systembolaget i fare og åpner for utenlandske alkoholbutikker på svensk jord også. Derfor havnet endringsforslag i skuffen.

• Utvidet taxfree-kvote

Hva: Økt taxfree-kvote fra tre til 4,5 liter vin, ved at 200 sigaretter heller kan byttes inn i to flasker vin ved innreise til Norge.

I samarbeidsavtalen: Nei

I regjeringsplattform: Nei

Status: Vedtatt som en del av revidert budsjett i fjor vår. Førte til massiv salgsøkning i norske taxfree-butikker, og skaper salgsvikt hos Vinmonopolet. Overfor Vårt Land signaliserte talsmann nylig at de fryktet for polets eksistens.

Stemmegivning: Venstre godtok og sikret flertall. KrF reserverte seg.

Konsekvens: Polet har fått konkurrent, salget går opp og dessuten frykt for at monopolet kan bli mer utsatt for konkurransereglene i EØS.

• Oppmykning av reklameforbud

Hva: Fjerne en rekke reklamehindringer for alkohol og lar puber, nærbutikken og nettsteder gi utvidet «nøktern informasjon» med bilder av alkoholproduktet og pris.

I samarbeidsavtalen: Nei

I regjeringsplattform: Nei

Status: Fortsatt «under behandling» etter høringsrunde. Trenger ikke vedtas av Stortinget en gang, fordi det handler om forskriftsendring.

Konsekvens: Ordningen kan bli en reklameordning light for alkohol. Det kan oppstå gråsoner for hva som er reklame – og hva som er informasjon.

Nedstemte forslag:

• Innholdsmerking av vin: Senterpartiet ønsker å innholdsmerke vin, et første steg mot faremerking. Venstre sikret en mellomløsning om utredning.

• La Vinmonopolet overta taxfree-salget. Nedstemt. Flertall for å utrede taxfree-ordningen nærmere.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.