Biskopene krever mer plass til kirken
Ikke-diskriminering betyr ikke at alle skal behandles likt, mener biskopene. Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund mener kirkelederne blander kirkens interesser og allmenne hensyn.
Bispemøtet rykker nå i samlet tropp ut mot prinsipper og en rekke av forslagene fra det regjeringsoppnevnte tros- og livssynsutvalget.
De geistlige lederne i Den norske kirke mener utvalget «i for stor grad nedskriver den kristne tros betydning for fellesverdier i samfunnet».
LES MER: Biskop i twitterklinsj med frikirkepastorer
– Innskrenket. Kirkelederne synes Stålsett-utvalget har en ensidig forståelse av likebehandling og ikke-diskriminering, og at utvalget dessuten trekker dette prinsippet for langt:
«Det er ikke nødvendigvis opplagt at en livssynsnøytral stat gir det beste rammeverket for religionsfrihet, demokrati eller likebehandling i et samfunn.»
De kritiserer også utvalget for å innskrenke «religion til å innbefatte det et menneske måtte mene og holde for sant om de største spørsmålene i livet. Å beskrive religion kun som menneskets meninger om tilværelsen, er å overse religionens sosiale dimensjon».
LES MER: Kirker og trossamfunn bør finansiere seg selv
Høring. Den norske kirkes tolv biskoper skriver i sin felles høringsuttalelse om utredningen «Det livssynsåpne samfunn»:
«I et samfunn hvor en majoritetskirke på en særlig måte representerer befolkningens felles verdier og historiske arv, er landsdekkende og i tillegg på ulike områder innehar kompetanse staten drar nytte av, kan likebehandling vanskelig innebære at alle tros- og livssynssamfunn behandles identisk».
LES MER: Stryker pengestøtten til 351 religiøse forsamlinger
– Egne interesser. Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund og medlem av Stålsett-utvalget, er skuffet, men ikke veldig overrasket over biskopenes ord:
– Jeg synes nok Bispemøtets høringssvar er preget av at man forveksler egne interesser med det allment gode. Biskopenes tilnærming kan leses som at «alle er like, men vi er nå likere, lell», mener hun.
Livssynsåpent rom. Biskopene gir honnør til Stålsett-utvalget for visjoner om et livssynsåpent samfunn der det åpnes for mer religion i det offentlige rom.
«Begrepet ‘livssynsåpent’ markerer en tydelig dreining bort fra ideen om et sekulært samfunn forstått som et samfunn der religionen skjules og reduseres til en privat sak», skriver biskopene.
Men de synes at dette prinsippet ikke alltid følges opp når det skal settes ut i livet, og biskopene mener utvalget trekker konklusjoner som hverken er nødvendige eller ønskelige.
LES MER: Folket vil ha kristen grunnlov
Grunnlov og kongehus. Biskopene ønsker fortsatt kirkelige markeringer ved nasjonale begivenheter og tragedier, gjerne med representasjon fra regjering, storting og kongehus. De problematiserer «utvalgets forslag om at nasjonale markeringer og ritualer i framtiden kun skal være preget av ulik tros- og livssynsmessig mangfold»:
«At staten fortsatt på ulike måter synliggjør den betydning kristen tro og tradisjon har i samfunnet, truer (...) ikke religionsfriheten, men kan tvert imot være en forutsetning for at den ivaretas på en best mulig måte», innvender kirkelederne.
– Mangelfull. I tillegg til at biskopene gir uttrykk for uenighet med mange av forslagene utvalget legger frem, synes de også at utredningen på enkelt punkter er mangelfull: «Det gjelder særlig utvalgets beskrivelse av likebehandlingsprinsippet, nasjonale markeringer og forståelsen av religionsbegrepet».
Bispemøtet mener det «ikke nødvendigvis behøver å være en motsetning mellom å legge til rette for likebehandling på den ene siden og saklig begrunnet forskjellsbehandling av ulik tros- og livssynssamfunn på den annen side».
– Ikke statens jobb. – I kraft av å være majoritet og ha en lang, historisk tradisjon med nær tilknytning til staten, har Den norske kirke selvfølgelig tyngde og tar større plass i det norske samfunnet enn andre livssyn. Det kan ikke være statens oppgave å forsterke denne overlegenheten, innvender Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund.
– På den ene siden gir biskopene tilslutning til at staten skal ivareta prinsippene om likebehandling. På det andre siden er uttalelsen fra Bispemøtet preget av at Den norske kirke mener å kunne ivareta allmenne oppgaver for alle akkurat som før. I tillegg legges det opp til at institusjonell tyngde og tradisjon skal ha trumf der Stålsett-utvalget mener kirken må trekke seg noe tilbake for å slippe til de andre, sier Sandvig.
Journalist
