Biskop sterkt kritisk til lukkede asylmottak

Samarbeidspartiene Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet forhandlinger nå om hvilke politikk regjeringen skal føre på utlendingsfeltet.

Forhandlingene startet før jul og to av de mest kontroversielle sakene har vært:

• Større og eventuelt flere lukkede asylmottak.

• Asylbarnas varige rettigheter i Norge.

– Gjør folk ekstreme. Ifølge VG, skal Venstre og KrF ha gitt regjeringen klarsignal til å utvide det lukkede asylmottaket på Trandum. De åpner også for at det kan bli bygget flere nye, lukkede mottak dersom regjeringen kan dokumentere et behov. Det får Møre-biskopen til å reagere.

– Å plassere folk i lukkede mottak er som å sette mennesker i fengsel. På hvilke grunnlag er de satt der, og hvor lenge skal de sitte der? Er det to dager i påvente av neste fly, eller uker og måneder til landet de skal sendes tilbake til faktisk vil ta i mot dem? Vi bør i hvert fall ha veldig klare kriterier for hvem som skal sitte på lukkede mottak og hvorfor, sier Midttømme som fra 2005 til 2008 også var medlem av Utlendingsnemnda.

– Hva gjør det med mennesker å sitte på lukkede kontra åpne asylmottak?

– Jeg tror folk blir mer ekstreme. Vi tar fra mennesker håpet, verdigheten og muligheten til å bidra positivt til sin egen livssituasjon. Å plassere folk på lukkede mottak er å degradere menneskeverdet, mener Midttømme.

Økt bruk. Trandum utlendingsinternat er i dag Norges eneste lukkede asylmottak. Her kan utenlandske statsborgere holdes innesperret. Institusjonen er opprettet for to grupper: Utlendinger som har endelig avslag på asylsøknad og ikke har forlatt landet innen utreisefristen og utlendinger med ukjent identitet. Det lukkede asylmottaket på Trandum ble opprettet i 2003.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), la i forrige uke frem en rapport om blant annet bruken av lukkede mottak i Norge.

– Bruken av internering har økt kraftig i Norge. I 2010 var antallet døgn folk satt på Trandum i overkant av 7.000 til sammen. I 2013 hadde tallet steget til over 28.000 døgn til sammen, sier juridisk rådgiver André Møkkelgjerd i NOAS.

Bør begrenses. Han mener myndighetene i størst mulig grad må unngå å sette asylsøkere på lukkede mottak, og løfter frem tre kriterier som er viktig å vurdere før man går til slike tiltak:

– Det er ulike grunner for at asylsøkere interneres. Et viktig prinsipp er at tiltaket må være nødvendig: Enten for at man skal avklare identiteten til vedkommende, eller gjennomføre en tvangsretur. Dette krever at det er fremgang i saken og at man faktisk kan sende personen ut av landet, sier Møkkelgjerd og fortsetter:

– Det andre er proporsjonalitetsprinsippet: Da må man vurdere om tvangsreturen kan oppnås med mindre inngripende tiltak enn å internere vedkommende, for eksempel ved meldeplikt.

– Det siste prinsippet handler om rimelighet. Her må det i hver enkelt sak vurderes om det er urimelig å internere personen. Det kan være urimelig å gjøre det hvis personen er syk, eller en kvinne med barn, sier han.

Kan være nødvendig. – Ser NOAS noe positivt med lukkede mottak slik det er i dag?

– Jeg ser at det kan være et behov for internering i enkelte saker, men det er viktig å avgrense omfanget til når det er nødvendig, proporsjonalt og ikke urimelig. Hvis en utlending gjentatte ganger har forsvunnet og unndratt seg retur, kan jeg se at det er nødvendig. Men man har også en problemstilling med de som faktisk er ureturnerbare. For disse bør frihetsberøvelsen ikke gjøres lenger enn nødvendig, og når domstolen vurderer de tre prinsippene bør dette bli resultatet, sier Møkkelgjerd.

Frp: Virker preventivt. Jan Arild Ellingsen, medlem av justiskomiteen for Frp, mener derimot at lukkede mottak er nødvendig for å hindre «asylshopping» i Norge.

– Vi mener lukkede mottak virker preventivt og at det er bra å begrense aksjonsradiusen til folk som skal sendes ut av landet. Dette er en klar og tydelig melding til andre folk som skulle ønske å komme til Norge på asylshopping, sier Ellingsen.

– Ser du noe negativt med lukkede mottak?

– Nei.

– Hva med dem som ikke kan sendes ut og som blir sittende lenge og dermed frarøvet friheten?

– Hvis det er folk som er kommet hit og som ikke kan returneres, da vil jeg spørre: Er det fordi de har oppgitt falsk identitet, eller har slettet identifikasjonspapirene? Hvis man kommer til Norge og bevisst har kvittet seg med id-papirene sine, da må man selv ta ansvar for det, sier Ellingsen.