Biskop: 'Spionsiktet må møtes med omsorg'
Biskop Olav Øygard var nylig på besøk hos den fengslede nordmannen Frode Berg. I en hverdag med tøffe kår, kan norske prester være med på tilby et pusterom, sier generalsekretær i Sjømannskirken.
– Uansett hva folk sitter inne for, trenger de å bli møtt med omsorg, sier Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland bispedømme.
Siden 5. desember i 2017 har nordmannen Frode Berg vært fengslet i Russland, siktet for spionasje. Etterforskningen er nå avsluttet og rettssaken mot Berg nærmer seg. Den vil trolig bli avholdt en gang i februar eller mars. Onsdag ble Berg fremstilt for forlenget varetektsfengsling. Den pensjonerte grenseinspektøren vil erklære seg ikke skyldig.
Forrige uke var Øygard på besøk hos den fengslede nordmannen.
– Jeg fryktet at det sto dårligere til enn det gjorde, men han bar jo preg av å ha vært fengslet i over 400 dager, sier biskopen.
LES MER: – Kirkediplomati kan løse fastlåste saker
Diakonalt engasjement
Det er ifølge biskopen «veldig usikkert» på hva utfallet av rettssaken vil bli.
Biskopen understreker at besøket var i kategorien «pastoralt besøk», ettersom Berg er leder i Sør-Varanger menighetsråd.
– Jeg har tidligere vært på visitas der, og vi har arbeidet tett sammen og etablert en nær relasjon, sier han.
Øygard mener at kristne har et særlig ansvar for å vise omsorg til våre medmennesker.
– Det betyr ikke at alle kristne skal besøke folk i fengsler. Det holder at noen gjør det, sier han.
Medvandrere
En organisasjon som ofte er i kontakt med fengslede nordmenn i utlandet er Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet.
– Sitter du i fengsel i utlandet, tenker vi at det er viktig at noen som kan snakke språket deres, kan være en medvandrer der de er. En viktig del av det å være en tjenestekirke er å oppsøke folk der de er. Det er litt i tråd med Jesu måte å være på, sier Ørnulf Steen, generalsekretær i Sjømannskirken.
Ofte er det avstand i språk og kultur som blir en påkjenning for fengslede nordmenn i utlandet, forklarer han.
– Dette kommer særlig til uttrykk når den fengslede forsøker å få hjelp i fengselshverdagen, men ikke kan bruke eget språk.

Tøffe kår
Generalsekretæren viser også til at mange utenlandske fengsler har særlig tøffe kår for de innsatte.
– Vår oppgave er et stykke medvandring den en eller de to timene vi har lov til å være sammen med dem, sier han.
Ifølge Steen har prester som daglig er i kontakt med fengslede nordmenn, fortalt at de innsatte setter særlig pris på å kunne snakke morsmålet sitt. Men også andre praktiske gjøremål kan være med på å lette hverdagen til de innsatte.
– Vi kan faktisk hjelpe til med kontakt til hjemlandet. Vi kan sende hilsener og ringe for å fortelle at vi har vært på besøk. Det at man får en avkobling fra en hverdag som kan være veldig krevende er i seg selv en god ting. Man blir sett i akkurat dette øyeblikket. Sitter du i fengsel langt borte fra Norge er betydningen av å bli sett av et menneske betydelig, sier han.
Viktig brikke
I motsetning til enkelte kommentatorer, tror ikke biskop Olav Øygard at kirken har noen mulighet til å påvirke russiske myndigheters avgjørelse om fengsling og straff.
– Kanskje det senere blir snakk om en utlevering, men jeg ser heller ikke for meg at kirken vil spille noen rolle her heller. Jeg håper i alle fall at besøket mitt ikke skader sjansene hans, sier han.
Biskopen tror likevel kirken er en viktig brikke i å bevare et godt forhold til Russland. Selv leder han Samarbeidsrådet for kristne kirker i Barentsregionen - der kirkelige representanter fra begge de nordligste bispedømmene i Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Russland møtes over tre til fire dager i året.
– Det er forum for å møtes som naboer. Vi har klimasamtaler, utveksling, konserter og litt av hvert. Også diakoni, sier han.