Biden besøker kontroversielle venner i Midtøsten
Joe Biden besøker denne uka USAs kontroversielle venner i Midtøsten, men det er ikke ventet at han følger opp løftet om å sette menneskerettigheter først.
Første stopp på turen er Israel, der besøket innledes på holocaustmuseet Yad Vashem i Vest-Jerusalem. Deretter venter politiske samtaler med fungerende statsminister Yair Lapid og andre israelske ledere.
Israel misliker sterkt Bidens forsøk på å reforhandle atomavtalen med Iran, som forgjengeren Donald Trump trakk USA fra i 2018.
Lapid mener atomavtalen med Iran bør skrotes for godt, noe de øvrige signaturstatene – EU, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Russland og Kina – er uenige i.
Israel, som selv aldri har rettet seg etter FNs resolusjoner, krever at Sikkerhetsrådet vedtar strenge sanksjoner mot Iran, som de anklager for å utvikle atomvåpen i skjul.
Har ikke omgjort
Under Trump anerkjente USA Jerusalem som Israels «udelelige hovedstad», også den østlige delen av byen som ble okkupert i 1967, og som FN krever tilbaketrekking fra.
Trump ga også Israel grønt lys til annektering av de ulovlige bosetningene på Vestbredden, og han anerkjente de syriske Golanhøydene som en del av Israel. Disse er også ulovlig okkupert, ifølge FN.
Biden har ikke omgjort noe av dette, og ble da også for få dager siden beskrevet av Lapid som «en av de beste vennene Israel noensinne har hatt i amerikansk politikk».
Små forhåpninger
Palestinerne har derfor små forhåpninger til den amerikanske presidenten, som etter planen skal møte deres egen president Mahmoud Abbas i Betlehem på den okkuperte Vestbredden fredag.
Den 8 meter høye israelske muren Biden må passere for å komme til Betlehem, er et talende eksempel på det tidligere president Jimmy Carter, Amnesty International, Human Rights Watch og andre kaller Israels apartheidpolitikk overfor palestinerne. Det er imidlertid ikke et ord Biden vil ta i sin munn.
Biden har rett nok gjenopptatt USAs støtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), men alt som ellers ventes å komme ut av besøket hos palestinerne, er løfter om mer bistand og investeringer i 4G-nett.
Press på Israel
Palestinerne ønsker på sin side at USA skal legge press på Israel og tvinge landet til å etterleve FNs resolusjoner slik at forhandlingene om en tostatsløsning kan gjenopptas, men det kommer neppe til å skje.
Fredssamtalene har ligget på is siden 2014, og det er liten vilje i Israel til å etterkomme palestinernes og FNs krav som er stans i utvidelsen av bosetninger.
– Det er fint med 4G, men det er helt åpenbart ikke noen erstatning for å løse de virkelige problemene, som Jerusalem, selvstyre og frihet, sier palestinernes tidligere visestatsminister Mohammed Mostafa til AFP.
Flyktninghjelpen ber også Biden om å ta tak i de virkelige problemene og viser til at den israelske okkupantmakten nærmest daglig river palestinske hus i områdene de okkuperer.
– Hver eneste dag siden Biden overtok som president, har Israel i gjennomsnitt drevet tre palestinere på flukt ved å rive husene deres, påpeker de.
«Pariastat»
Etter besøket i Israel og Palestina fortsetter Biden til Saudi-Arabia, et land han i valgkampen omtalte som «en pariastat».
– De skal få betale prisen, sa Biden den gang, etter at en saudiarabisk dødsskvadron hadde lokket regimekritikeren og Washington Post-journalisten Jamal Khashoggi inn på landets konsulat i Istanbul, for deretter å drepe og partere ham.
Amerikansk etterretning konkluderte med at ordren ble gitt av Saudi-Arabias mektige kronprins og de facto leder Mohammed bin Salman, som har et slett rykte i menneskerettssammenheng, og som de siste sju årene har ført en brutal krig i Jemen.
God butikk
– Menneskerettighetene skal stå i sentrum for vår utenrikspolitikk, proklamerte Biden etter at han hadde overtatt som president. Han lovet også «økt amerikansk innsats for å få en slutt på krigen i Jemen», men få, om noen, tror at det er derfor han besøker Jeddah.
Saudi-Arabias krigføring er god butikk for amerikansk våpenindustri, som i løpet av krigens første fem år solgte militært materiell, våpen og ammunisjon for over 500 milliarder kroner til landet.
Kongressens granskingsorgan slo nylig fast at amerikanske myndigheter aldri har undersøkt om våpnene har drept sivile i Jemen, der krigen ifølge FN hittil har kostet minst 400.000 liv.
Krig og olje
Men menneskerettigheter og sivile ofre i Jemen står neppe øverst på Joe Bidens dagsorden under besøket i Saudi-Arabia.
Russlands invasjon av Ukraina har ført til kraftig prisøkning på matvarer og olje, og dette er dårlig nytt for presidenten og hans parti. Høy bensinpris skaper stor misnøye i USA, der det om få måneder skal holdes mellomvalg.
Biden håper trolig å overtale Saudi-Arabia og de øvrige Opec-landene til å øke oljeproduksjonen for å få ned prisen, men eksperter tviler på at de i særlig grad vil gjøre dette.
Høy oljepris er god butikk for Saudi-Arabia, som i mars og april eksporterte olje for over 10 milliarder kroner hver eneste dag, over dobbelt så mye som i samme periode året før.
Selv om det blir mange smil og håndtrykk under Bidens besøk i Israel, Palestina og Saudi-Arabia, forventer derfor ingen de helt store resultatene som følge av den amerikanske presidentens besøk.
(©NTB)
