Ber om rettferdige erstatninger
Variasjoner i erstatning til tatere/romanifolk må utjevnes,anbefaler tater/romaniutvalget.
Utvalgsmedlem og representanter fra folkegruppen mener de har fått for lite. Fra flere hold ble spørsmålet om oppreisning og erstatning tatt opp.
– 20.000 for et ødelagt liv er ikke godt nok, sa utvalgsmedlem Johanne Bergkvist.
– Unnskyldninger har en verdi, men det har vært et manglende oppgjør i praksis. For mange har det opplevdes som et spill, når det ikke virker inn på livet deres i praksis, sa Bergkvist, som var tydelig preget av anledningen.
LES OGSÅ: – De hadde en dødelighet uten sidestykke
«Skammelig»
Flere representanter for tater/romanifolket fortalte sine historier under overleveringen av utredningen til kommunal- og moderneriseringsminister Jan Tore Sanner (H).
Slik sa én det:
– Du kan få mobbeerstatning på 20.000, men den erstatter ikke tapt skolegang. For tapt skolegang kan du få 60.000. Det er skammelig.
LES OGSÅ: – Unnskyld!
Fjerne ulikheter
Mandag ble hovedkonklusjonene og anbefalingene til det regjeringsoppnevnte tater/romanifolk-utvalget lagt fram i universitetsaulaen i Oslo.
Utvalgsleder Vollebæk viste til statlige og kommunale erstatningsordninger, blant annet for dem som ble mobbet i skolen, som oppholdt seg på Svanviken og dem som ble tvangssterilisert.
– Mange vi har vært i kontakt med mener disse ikke er rettferdige. De statlige erstatningene er lave, og de kommunale ordningene varierer fra kommune til kommune. Utvalget forstår frustrasjonen og mener staten har ansvar for å sørge for at disse ulikhetene fjernes, sa Vollebæk i sin tale.
Økende kritikk
En undersøkelse fra Kommunenes Sentralorganisasjon – KS i 2010 om de kommunale oppreisningsordningene viste at det var store kommunale forskjeller i oppreisning til tidligere barnevernsbarn – i denne gruppen er det mange tatere/romanifolk.
Siden 2010 har det fra flere hold vært reist kritikk mot denne forskjellsbehandlingen:
• Edvard Befring, som ledet Befring-utvalget; om omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner, kalte i 2010 de kommunale forskjellene i oppreisningsordninger for «et nytt overgrep».
• Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø, foreslo i fjor å opprette et felles nasjonalt regelverk som alle kommuner må følge. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) svarte at det ikke foreligger slike planer.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Felles regler
Nå krever Vollebæk-utvalget endringer:
– Staten hadde det overordnede ansvaret for tilsyn med barnehjemmene, både Misjonens (Norsk misjon blant hjemløse, red. anm.) og andre offentlige og private barnehjem, der barna av tatere/romanifolk var plassert. I likhet med kommunene, må staten derfor se på hvordan man kan sikre samordning og likebehandling, skriver utvalget i rapporten som ble overlevert til kommunalminister Jan Tore Sanner (H) mandag.
Utvalget mener staten også har et særlig ansvar for å se til at barn som ble tatt uten vedtak, ikke avvises på grunn av denne forsømmelsen fra myndighetenes side når de i ettertid søker om erstatning.
– Det er et offentlig ansvar å sikre tilstrekkelig rådgivning og veiledning til tatere/romanifolk som ønsker å søke kommunale og/eller statlige vederlagsordninger.
Kollektiv oppreisning
Vollebæk-utvalget mener at Romanifolkets/taternes kulturfond kan være et viktig bidrag til å styrke folkegruppens kultur og språk i Norge.
– Det er derfor viktig at forvaltningen av ordningen har bred tillit blant tatere/romanifolk. Fondet er ment å være en kollektiv oppreisning for tidligere tiders urett.
Følger lover og regler
Utvalget presiserer videre to forhold knyttet til erstatninger:
• Myndighetene må påse at utøvelsen av minoritetspolitikken ikke er konfliktskapende, og at økonomiske ordninger er organisert slik at de ikke bidrar til å øke spenninger mellom personer og grupper i tater-/romanibefolkningen.
• Der myndighetene har etablert kollektive ordninger, har de et ansvar for å se til at de som forvalter offentlige midler på fellesskapets vegne, følger lover og regler om åpenhet og innsyn slik at driften inngir den nødvendige tillit.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
Journalist
