Ber om å bli trodd av UDI
Organisasjoner synes ikke de blir trodd av utlendingsmyndigheter og domstol, og feilaktig blir oppfattet som talspersoner som vil gi alle asylsøkere opphold.
– Vi ønsker ikke flest mulig innvilgede asylsøknader. Derimot er vårt mål å fremme beskyttelse for dem som trenger det, etter en rettssikker behandling med respekt for grunnleggende menneskerettigheter, sier Berit Lindeman, rådgiver i Den norske Helsingforskomité.
Hun skulle gjerne sett at Utlendingsdirektoratet (UDI) i sine vedtak refererte til et bredere spekter av eksperter enn i dag, og understreker at organisasjoner som Den norske Helsingforskomité har høy kunnskap og gode og troverdige lokale kontakter i land som utlendingsmyndighetene skal vurdere om det er trygt å sende asylsøkere hjem til.
LES OGSÅ: Retten dømmer uten gode nok fakta i asylsaker
Veier tungt
Vårt Land har tidligere skrevet at domstolen har fått kritikk for å lene seg for tungt og ukritisk på UDIs faktakontor Landinfo. Samme kritikk omfatter også UDI og klageorganet Utlendingsnemnda (UNE).
– Hvorfor oppfattes Landinfo som mer troverdig enn andre eksperter? Hvorfor blir FNs høykommissær for flyktninger og menneskerettighetsorganisasjoner oppfattet som «interesseorganisasjoner» og vår informasjon ikke sett på som troverdig? spør Lindeman i Den norske Helsingforskomité.
Hun tror det kan være en oppfatning som preger både domstolene, UDI og UNE.
– Kompetansen fra andre fagmiljøer kunne blitt brukt mye mer. Vi har for eksempel aldri blitt bedt av UDI/UNE om å gi opplysninger om forhold som vi har ganske god greie på i enkeltsaker, sier hun.
Lindeman understreker at selv om Landinfo har mange flinke eksperter, har de bare én til to personer på hvert land, og da er det åpenbart at de ikke kan få med alt.
– Faren er også at det kan bli personavhengig, sier Lindeman.
LES MER: – Landinfo trumfer alle andre
Viktige stemmer
Stortingsrepresentant for KrF, Geir Toskedal, deler bekymringene.
– Det blir feil å karakterisere disse organisasjonene ene og alene som interesseorganisasjoner. Uansett er de en stemme i demokratiet som det kan være viktig å lytte til. Det kan ikke være farlig å få inn kunnskap bredt, og så skal UDI og UNE holde seg med en bredere dokumentasjon enn Landinfo gir, sier han.
Toskedal er enig med kritikere som etterlyser at utlendingsmyndighetene henter opplysninger også fra universitetene. Han synes godt at de nordiske landene kan spille mer på lag.
– Det må gå an å se til Danmark og Sverige. Et nordisk samarbeid er viktig, sier han.
Stortingsrepresentanten er glad for at KrF i vår fikk på plass en avtale med regjeringen om hvordan konvertitter som søker asyl skal behandles, og vil vurdere om den fungerer godt nok eller bør styrkes.
LES OGSÅ: UDI: Vi lunsjer ikke med Landinfo
Varierende
Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), opplever at Landinfo noen ganger er flinke til å hente inn opplysninger bredt fra både universiteter i landet de skriver rapport om, forskere i Norge og også lytter aktivt til organisasjoner. Samtidig opplever han også det motsatte. Martinsen erfarer også at mens Landinfos rapporter kan være nyansert og lite konkluderende, kan Landinfos rådgivere i retten og nemndmøter være bastante, lite nyanserte og nesten argumenterende.
– Da blir det feil. Her er det stor forskjell fra landrådgiver til landrådgiver. Men det ansvaret Landinfo blir ilagt av forvaltningen, gjør at hva Landinfo sier blir utslagsgivende.
Martinsen mener at det særlig er når det forhold er omstridt at det er viktig å være klar over at Landinfo ikke alltid har rett, og at man må vurdere hvilken vekt Landinfos opplysninger skal ha opp mot kilder som sier noe annet. Norske myndigheter har ifølge Martinsen en annen praksis enn England og Danmark for konvertitter fra Iran, og gir oftere beskyttelse.
– Både Norge og disse landene bygger på FNs flyktningkonvensjon. Hvorfor vurderer man risikoen forskjellig? spør Martinsen.
Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.
