Beholder anonyme debattanter

I sin masteroppgave «Nettdebatt og demokrati - styring eller anarki?» har Ingvild Berg sammenlignet tre ulike debattfora på nett. Analysene av innleggene ga et klart resultat: Debattforumet som er minst regulert, sklir mest ut. Berg går utifra at dette har med reglene for debatten å gjøre, noe som også tidligere forskning viser.

Strenge regler. - Det var tydelig at jo strengere regler, jo høyere ble kvaliteten. Det er en tydelig sammenheng mellom det å stå fram med fullt navn, og en bedre kvalitet på debatten, sammenlignet med det å stå fram anonymt. Selv om det selvfølgelig hender at debattanter som står med fullt navn også kan skrive støtende innlegg, påpeker hun.

Berg sammenlignet Aftenpostens «Debattsentralen», Hegnar Onlines «Debattforum» og Vårt Lands «Verdidebatt». Hun har analysert hundrevis av debattinnlegg om innvandring og vurdert innleggene utifra deres innhold av blant annet argumentasjon, empati, rasisme, hets og personangrep.

- Vårt Lands diskusjonsforum er det mest regulerte forumet, og oppfyller flere kriterier for en deliberativ debatt. På Verdidebatt er innleggene mer balanserte og argumenterende enn på de andre foraene. I debattforumene hvor folk får friere tøyler, er det mindre av dette.

Endret praksis. Redaktør for nettdebatt hos Hegnar Online, Stein Ove Hansen, skriver i en e-post til Vårt Land at debattforumet har gått gjennom flere endringer siden Berg utførte sin analyse.

- Vi har stengt det åpne forumet. Nå må alle som ønsker å benytte seg av forumet registrere seg.

Denne endringen ble satt i verk noen dager før den 22. juli. Likevel er det ikke et krav om at deltakerne må stå fram med fullt navn.

- Det er en tradisjon i de fleste demokrati at man skal kunne si sin mening uten nødvendigvis å bli identifisert. Det er for eksempel hemmelige valg i Norge. Det kan ikke være den eneste muligheten til å si hva man mener, anonymt, skriver Hansen.

Ønsker mindre anonymitet. På Aftenpostens leserstyrte debattsider og i redaksjonens kommentarfelt under artikler, må deltakerne registrere seg med e-postadresse og telefonnummer, noe som har forbedret debatten etter at det ble innført for tre-fire år siden, ifølge kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås.

- Noe som taler for anonymitet, er mennesker som er tilknyttet en jobb eller en organisasjon, og som ikke vil eller kan bli identifisert offentlig med meningene de har. Det kan også være folk som sitter i fengsel, har overgrepserfaring, folk som snakker om egen ruserfaring eller psykisk sykdom. Dette er følsomme temaer som de ikke er klare for å være helt åpne om, med navn og bilde, sier han.

Vil fjerne anonymitet. Kristin Halvorsen skrev torsdag på sin facebook-side at «Kan ikke bare alle nettredaktører umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg? Folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys!».

Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg mener at en bør kreve at nettdebattanter skriver under fullt navn.

- Mange orker ikke å være med å nettdebatter på grunn av personhets, mobbing og trakassering bak maskene. Da går det ut over ytringsfriheten, mener han.

Brandtzæg tror nettdebatten ikke blir tatt på alvor i like stor grad som andre offentlige debatter.

- Det er synd med et så stort sprik. Det skaper grobunn for mye ekstreme meninger som aldri blir fulgt opp. De lever sitt eget liv, sier han.