Barth Eide: – Vi går fra å styre etter et pengebudsjett til også et karbonbudsjett

Da Espen Barth Eide (Ap) overtok som klima- og miljøminister torsdag, hadde regjeringens plattform fått mye kritikk for å være vag og ikke konkret nok på hvordan målet om 55 prosent kutt i utslipp skal nås.

– Noen sier at det kan være både en fordel og ulempe. Hva vil du si?

– Det er en stor, bevisst og gjennomtenkt fordel. Vi har valgt å gå inn med ganske store, tydelige føringer som kuttmål, karbonbudsjettering hvert år, naturbudsjett, naturrisikoutvalg, naturregnskap. Vi tror ikke nødvendigvis at de lange smørbrødlistene med alle favorittprosjekter er det som trengs i en regjeringserklæring, sier Barth Eide.

De overordnede målene skal nås, og enkelttiltakene blir å finne i det løpende arbeidet.

– Hvis vi skulle si at vi vil bygge en ny togbane som alle kan synes er fint, kan det vise seg å ikke være så bra når vi regner på natur- og klimakostnadene ved det. Det man tenkte var lurt, kan vise seg å ikke være så lurt.

Barth Eide understreker at klimaavtalen med EU er nyttig. Den setter opp et regnestykke for hvor mye utslipp Norge har igjen hvert år fram til 2030, og at sektor for sektor da må levere på det.

– Sammen med finansdepartementet skal vi utvikle et system der vi disponerer gjenværende utslipp på samme måte som vi disponerer penger i budsjettet. Vil noen skjerme en sektor, må de angi en annen sektor slik at regnestykket går opp. Dette er jeg veldig glad for at vi fikk inn i plattformen.

Hubro og Glasgow

Da Rotevatn ga Barth Eide nøkkel, trakk han fram at det å samarbeide internasjonalt er en av Barth Eides styrker. Rotevatn understreket at uten å samarbeide internasjonalt, vil ikke klimakrisen løses, men at en viktig del er å gjøre jobben i Norge.

Derfor hadde Rotevatn en gave, ei fjør av en hubro. Sammen med Statens naturoppsyn var Rotevatn en gang på leting etter hubro på Agder. Det var vanskelig, fordi hubroen er en truet art i Norge. Til slutt fant følget et reir.

– Det har vært hubro der i 5.000 år, men den er sterkt trua av nedbygging av natur. Derfor får du den som et symbol på viktigheten av å ta vare på natur og hindre nedbygging i Norge, sa Rotevatn:

– Det er ingenting jeg heller vil, enn at du skal lykkes, sa Rotevatn.

Barth Eide kvitterte med å si at Rotevatn har vært en tydelig stemme for både klima og natur.

Et eksistensielt departement

Regjeringen viderefører økt CO2-avgift som kom i Solberg-regjeringens statsbudsjett for neste år, selv om den vil kompensere for økningen gjennom blant annet redusert veibruksavgift og andre tiltak som skal gjøre at det samlede avgiftstrykket ikke går opp.

– Dette departementet blir stadig viktigere, fordi temaene er av eksistensiell karakter. Hvis man ikke gjør jobben godt nok her, blir de andre sektorene borte, sa Barth Eide.

Ap- og Sp-regjeringen vil i likhet med forgjengeren sørge for 55 prosent utslippskutt på hjemmebane, og at det skal gjøres gjennom å ha årlige karbonbudsjetter.

– Vi går fra å styre etter et pengebudsjett til også et karbonbudsjett. Det er et alvorlig signal fra denne regjeringen. Og så er jeg opptatt av at vi også tar naturdelen av jobben vår på stort alvor, sa han.

Norge får spørsmål om oljeleting

Om to uker reiser Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre til klimaforhandlinger i Glasgow. Ola Elvestuen (V) var klima- og miljøminister før Rotevatn tok over i mars i fjor, og vet noe om hva Barth Eide og Gahr Støre møter.

Elvestuen mener en fordel er at regelverket for hvordan Paris-avtalen skal etterleves, nå er på plass, men at det blir viktig at et land som Norge bidrar økonomisk til å støtte fattige land til å redusere sine utslipp.

– Det vil bli etterspurt, og så vil det også bli mye sterkere etterspurt at land følger opp egne forpliktelser. Om ikke Norge som olje- og gassprodusent skal stoppe ny oljeleting, er et også tema vi blir møtt med internasjonalt.

Elvestuen tror presset på Norge på dette punktet er i ferd med å bli sterkere internasjonalt. Han understreker at Norge må levere innenlands også for å beholde den offensive og sterke posisjonen i klimaforhandlingene.

For egen del er Elvestuen glad for å ha fått på plass i forrige periode at Norge skal ha felles klimamål for 2030 med EU.

– Det er en bindende avtale som setter konkrete mål for hvor mye utslipp du kan ha for hvert år for hver sektor på ikke-kvotepliktige utslipp som i bygg og anlegg, transport og landbruk.

Forene to mål

Den nye regjeringsplattformen legger stor vekt på skogbruk, og understreker at det blir viktig å gjøre gode avveininger mellom aktivt skogbruk og miljøhensyn, mellom å hogge skog i grønn omstilling og la skogen stå og være karbonlager.

Barth Eide mener at det går an å finne balansen, og viser til at Norge har noen verdens beste fagmiljøer på skog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

– Det er på ingen måte enkelt, men det er ikke rakettforskning heller.

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.