Barn får klagerett – men ikke i Norge

Tirsdag undertegner minst ti land et tillegg til FNs barnekonvensjon som gir barn rett til å klage når en stat bryter deres rettigheter. Men den norske regjeringen vil ikke signere.

Barn kan i dag ikke klage når en stat bryter deres rettigheter. Den nye klageretten vil først og fremst være en viktig rettsikkerhetsgaranti for barn som vokser opp i land med svake rettssystemer og rettsvern. Samtidig betyr dette at barns rettigheter får samme status som de andre menneskerettighetskonvensjonene og at barns status som egne rettsubjekt blir ytterligere understreket.

Beklager. De borgerlige partiene på Stortinget krever nå at regjeringen skriver under protokollen som åpnes for signering og ratifisering under en offisiell seremoni i Genève.

Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre mener man må ta barns rettigheter og rettssikkerhet på alvor og undertegne.

– Vi krever at regjeringen underskriver og ratifiserer tillegget om FNs klageordning for barns rettigheter snarest, sier Ine Eriksen Søreide, leder av Stortingets utenrikskomité til NTB.

Regjeringen har fram til nå vært imot å underskrive tillegget til Barnekonvensjonen om klagemekanismer med begrunnelse i at barns rettigheter allerede står sterkt i Norge. Dessuten er regjeringen redd for at et slikt tillegg kan innsnevre det nasjonale demokratiske handlingsrommet.

«En tilslutning til en klageordning innebærer at et internasjonalt organ vil kunne overprøve vedtak, inkludert lovvedtak, fattet av norske folkevalgte», sa utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortingets spørretime 18. januar i år.

Men utenriksministeren oppfordrer andre land til å skrive under.

«Samtidig vil Norge anerkjenne at andre stater ønsker å etablere en klagemekanisme til Barnekonvensjonen og delta i forhandlingene på en måte som respekterer dette», svarte Gahr Støre KrF-representant Øyvind Håbrekke (KrF) i Stortingets spørretime for litt over et år siden.

– Regjeringen anbefaler altså andre land å ratifisere tillegget, for å gi barn bedre vern, men vil selv ikke undertegne. Det er uforståelig og meget beklagelig, sier Søreide til NTB.

Også Frps Karin S. Woldseth stiller seg uforstående til regjeringens holdning.

– Kanskje er regjeringen klar over at de allerede bryter Barnekonvensjonen? Eller er de redde for at det viser seg at Norge er gode på papiret, men det stikk motsatte når det kommer til handling? Det er lov å gjøre seg sine tanker, skriver hun på partiets hjemmeside.

Et forbilde. Også Redd Barna, Plan og Unicef har sammen med 24 andre norske organisasjoner bedt statsminister Jens Stoltenberg om at også Norge skriver under på tilleggsprotokollen.

– Klagerette er et viktig gjennombrudd for arbeidet med å styrke barns rettigheter, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Unicef Norge i en pressemelding.

Organisasjonen opplyser at barnekonvensjonen inneholder rettigheter som ikke dekkes av andre FN-konvensjoner. I flere land følges tradisjoner som innebærer brudd på barns rettigheter. Og hvis da ikke det nasjonale lovverket beskytter godt nok, vil de kunne ta saken sin videre til det overnasjonale klageorganet, opplyser Unicef Norge.

– Millioner av barn verden over opplever brudd på deres rett til utdanning, helsetjenester og beskyttelse mot vold. Om ikke Norge går foran som et godt eksempel og innfører klageretten, blir dette arbeidet svært vanskelig, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge i en pressemelding.