Atommakter trapper opp grensestrid
Den diplomatiske krigen spisser seg ytterligere til mellom nabolandene India og Pakistan, mer enn et år etter at India strammet grepet i den omstridte grenseregionen Kashmir.

Det vakte sterk internasjonal bekymring og protest da India i august i fjor opphevet Kashmirs autonome status, og nedgraderte regionen fra delstat til to føderale territorier, styrt fra New Dehli.
Den gang skrøt Indias statsminister Narendra Modi av at «visjonen om én nasjon og én grunnlov er nå blitt virkelighet, og det er India stolt av». Siden har det vært vedvarende isfront mellom nabolandene India og Pakistan, som begge gjør krav på Jammu og Kashmir.
Forrige helg ble forholdet ytterligere forverret, da pakistanske myndigheter avviste nominasjonen av Jayant Khobragade som Indias nye charge d’affaires i Pakistan. Begrunnelsen er at Khobragade, en erfaren diplomat som tidligere har vært Indias ambassadør i Kirgisistan, er «for «høytstående for stillingen», etter at Pakistan som en protest mot Indias Kashmir-politikk i fjor nedgraderte de diplomatiske forbindelsene mellom landene.
Mange drepte de siste årene
Striden i Jammu og Kashmir går helt tilbake til de to nabolandene ble selvstendige i 1947. Siden begynnelsen av 1980-tallet har separatister kjempet for enten løsrivelse av den indiske delen av Kashmir, eller at området skal være en del av Pakistan. En våpenhvile inngått i 2003 gav håp om løsning, men siden har fredsprosessen stått i stampe, og det siste året har det forverret seg med voldelige sammenstøt og mange drepte.
Siden begynnelsen av året har indiske regjeringsstyrker trappet opp de militære operasjonene i det muslimskdominerte området. Ifølge indiske myndigheter ble det bare fra mars og fram til september drept 138 militante opprørere. De hevder samtidig at 50 medlemmer av sikkerhetsstyrkene skal være drept i militærrelaterte hendelser, brudd på våpenhvilen og skyting over grensen.
Restriksjoner mot muslimer
Ifølge Human Rights Watch, fortsetter indiske myndigheter å benytte «harde og diskriminerende restriksjoner» i områder med muslimsk flertall i Jammu og Kashmir. Meenakshi Ganguly i HRW betegner det som «hult» når den indiske regjeringen hevder at hensikten med deres inngripen er å forbedre livene til befolkningen i Kashmir.
Sterke anklager
På årsdagen for fjorårets indiske opphevelse av Jashmirs autonome status, 5. august, beskyldte Pakistans statsminister Imran Khan India for undertrykking og «forbrytelser mot menneskeheten».
Khan stiller seg særlig kritisk til det han hevder er Indias og Modis forsøk på å endre den demografiske sammensetningen i Kashmir, ved å øke andelen hinduer og dermed svekke det muslimske folkeflertallet. Dette kaller Khan et bosetterprosjekt, som han mener er inspirert av Israels politikk på Vestbredden.
India har i år også havnet i forverret grensekonflikt med Kina i Ladakh, som er del av den indiske delstaten Jammu og Kashmir. Flere soldater på begge sider er dept i nærkamper mellom landenes grensesoldater.
Mindre korona?
Etter Indias opptrapping og overtakelse av kontrollen i Kashmir, er det lagt hindringer på tilgang til internett og annen kommunikasjon, for å hindre organisering av motstand. Det rammer også overvåkning og håndtering av koronapandemien.
Men ifølge professor Ishtiaq Ahmed ved universitetet i Stockholm, er ikke koronasituasjonen i Kashmir like ille som i Pakistan og India, siden området har vært nedstengt i et år.
– Det er logisk at det er mindre virusspredning i Kashmir når befolkningen allerede har hatt strenge restriksjoner på bevegelsesfriheten i ett år, sier Ahmed.
Han understreker at adgangen til helsetjenester i Pakistan og India er svært skjevt fordelt, slik det også er tilfelle i Kashmir. De som har sterkest økonomisk evne benytter seg av de beste helsetilbudene, men det er kun en liten del av befolkingen som har kapasitet til det.
LES FLERE SAKER OM VERDEN OG KORONASITUASJONEN:
• Høybråten: Mangel på rent vann forsterker krisen
• Redd Barna vil øke bistanden