Asylsøkere fratatt psykologhjelp over telefon

– Vi fikk bare beskjed om at vi var uønsket og at det ikke var behov for våre tjenester lenger, sier Elma Smajic til Vårt Land.

Hun er feltarbeider for Leger uten grenser (LUG) og jobbet på Nauru fram til oktober. Da ble LUG kastet ut av flyktningleirene og bedt om å forlate øya. I slutten­ av februar i år kom den nye beskjeden:

Naurus myndigheter hadde vedtatt nye reguleringer, som gjorde det umulig for LUG å drive med såkalt telemedisin på øya. 40 personer hadde tatt kontakt via telefon i de to ukene tilbudet opererte.

Resignasjon

Smajic har vært i kontakt med kolleger som opererer­ fra Australia, landet som eier den omstridte flyktning­leiren. De rapporterer om fortvilelse, men også resignasjon over nyheten.

– Det er veldig traumatisk for flyktningene, men de er heller ikke overrasket. De har mistet håp om at de skal komme seg fra Nauru i live, sier hun.

Mange av flyktningene i ­leiren på Nauru har vært der i nesten seks år.

Stenger ute

Thorgeir Kolshus­ er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og Oseania-­ekspert. Han forteller at tilgangen til øya for journalister og ikke-statlige organisasjoner gradvis er blitt stengt.

– Dette føyer seg inn i et mønster der man stenger ute alle som kan se situasjonen med et uavhengig blikk, sier han.

Journalister som ønsker å ­rapportere om senteret må betale 8.000 australske dollar (nesten 50.000 kroner) for journalistvisum. Om visumsøknaden blir avslått, noe de fleste blir, blir ikke pengene refundert.

– Det handler om avskrekk­ingsfaktoren – se hva som skjer når du prøver å komme til oss, sier Kolshus.

Selvmordsbølge

Det finnes et sykehus på øya, dessuten får et privat helseforetak operere i de fire leirene. Leger uten grenser hadde et team på ni personer, der Smajic jobbet med logistikk.

– Et par av mine kolleger var også flyktninger. Man kunne se at de virket friske en dag, og så prøvde de å ta livet sitt neste dag, sier hun.

Leger Uten Grensers egen rapport anslår at 30 prosent av flyktningene de har behandlet har forsøkt å ta sitt eget liv, og dobbelt så mange har vurdert å gjøre det. Også blant lokal­befolkningen fant organisasjonen at helsetilbudet var dårlig, og de drev også helsehjelp for disse.

– Da vi ble kastet ut, var det ikke bare flyktningene vi var ­bekymret for, sier Smajic.

USA-avtale

Hennes kolleger i Sydney anslår at det er omkring 600 flyktninger som fortsatt er igjen i leiren. Imidlertid har Australia fått til en avtale med USA så alle barn på øya får flytte dit. ­Opposisjonen i det australske parlamentet klarte også å tvinge gjennom en lov i februar, som åpnet for at syke flyktninger kan evakueres til Australia for helse­hjelp.

Leger Uten Grenser hadde ikke tilgang til flyktningleiren i sin helhet, men beboere rapporterte om elendige forhold. Mange beboere måtte dele bad og toalett, og i 35 graders varme var det heller ikke alle som hadde air condition.

Gave fra himmelen

Lille Nauru­ var tidligere verdens nest rikeste land per innbygger – på grunn av de store fosfatforekomstene på øya.

I dag er forekomstene oppbrukt, og på øya er det ikke grunnlag for å dyrke egen mat. Dermed må øyas myndigheter finne andre inntekter, og de inngikk en avtale om å drive flyktningleir.

– Denne løsningen til Australia­ var en gave fra himmelen for dem, sier Kolshus.

Om leiren stenges, tror Kolshus landet blir en slags underdanig vasallstat – som kanskje til og med blir prisgitt et privat internasjonalt konsern.

Vårt Land har prøvd å få ­kontakt med den australske ­ambassadøren i Danmark, som også har ansvaret for Norge. Vedkommende har ikke hatt anledning til å besvare våre spørsmål.