Arbeidsinnvandrere blir grovt utnyttet i enkelte deler av arbeidslivet
Arbeidsinnvandrere møter et lovløst arbeidsliv i Norge, hvor selv ikke det å få lønn er selvsagt, opplyser Caritas Norge. Mange føler de har mye å tape, og kvier seg for å gjøre noe med det de blir utsatt for
– Vi hadde nylig en sak med en som hadde jobbet betydelig med overtid, uten å få betalt for det. Han hadde fått beskjed om at han istedenfor kunne få pizza, forteller Kristin Velure Strøm, seniorrådgiver i innenlandsavdelingen til Caritas Norge.
– Utnyttes grovt
Eksempelet er på ingen måte det verste organisasjonen har fått informasjon om.
– Vi opplever at arbeidsinnvandrere blir grovt utnyttet i enkelte deler av arbeidslivet, som i renholdsbransjen, i bygg og anlegg og i bilvaskerier. Det er helt klart snakk om sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og til tider grenser det opp mot tvangsarbeid og menneskehandel, fortsetter Strøm.
Caritas Norge jobber for å bedre hverdagen for mennesker både i Norge og internasjonalt. Organisasjonens tjenester omfatter ressurssentre og tilbud for innvandrere både i Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen, Trondheim og Tromsø (Se faktaboks).
LES MER: Varsler at enkelte au-pairer blir utnyttet
Søker arbeid
I fjor mottok disse ressurssentrene om lag 30.000 henvendelser. 80 prosent av dem var fra EØS-borgere med rett til å jobbe i Norge. Fellesnevneren for henvendelsene er at «de aller fleste» dreier seg om arbeidslivet eller et ønske om å komme i arbeid, forteller fagsjef Alexander Golding.
«Gjentakende problemstillinger» som blir tatt opp er:
• Manglende lønn.
• Ulovlige lønnstrekk.
• Underbetaling.
• Feilutbetalinger.
• Feilaktige oppsigelser.
• Kontraktsbrudd og ugyldige/ulovlige kontrakter.
• Trusler og utnyttelse.
– Mange arbeidsinnvandrere kvier seg for å gjøre noe med det de blir utsatt for. Mange av dem er ikke bare avhengige av å livnære seg selv, men også familie i Norge eller i hjemlandet. De føler dermed at de har fryktelig mye å tape, påpeker Strøm.
LES MER: Caritas får én million ekstra over statsbudsjettet
– D-laget
Abeidsinnvandrerne er ofte ukjente med systemene i arbeidslivet her til lands, og dessuten kan de ikke språket. Det gjør dem til en sårbar gruppe.
– LO bruker betegnelsene A-lag, B-lag, C-lag og D-lag om arbeidslivet, og dette er D- laget. Enkelte av dem jobber også i gråsonen mellom det svarte og hvite arbeidsmarkedet, fortsetter Strøm.
Mange av disse arbeidstakerne er i stor grad prisgitt av sine arbeidsgivere, og det vet dessverre en god del av arbeids- giverne å benytte seg av: Ansatte får ikke utbetalt for det faktiske antallet timer som er jobbet, det finnes systemer hvor deler av lønna betales tilbake til arbeidsgiver, dårlige boforhold hvor flere bor i boliger som arbeidsgiveren har skaffet til veie, og hvor husleia blir trukket fra lønna, fortsetter Strøm.
I et forsøk på å hindre at arbeidsinnvandrerne da skal havne helt på bar bakke, bistår juridisk rådgiver i Caritas Norge, blant annet med å sende lønnsgarantikrav til Nav.
– Hvordan opplever dere at utviklingen er for arbeidsinnvandrerne?
– Det er ingen ting som tyder på en bedring, slik jeg oppfatter det.
LES MER: Statsministeren skrøt av katolsk jobbsentral
Bedre tilsyn
– Hva bør gjøres for å redusere utnyttelsen av dem?
– En av de store utfordringene for denne gruppen er at de har relativt begrensede rettigheter til bistand, som å få fremmet lønnskrav. I stedet er det flere organisasjoner som bistår med dette, og LO er i ferd med å etablere en ny tjeneste for lønnsinndriving for uorganiserte.
– Myndighetene bør også ta enda større ansvar i form av flere kontroller og tilsyn for å bekjempe useriøse aktører. Innenfor renholdsbransjen er det færre tilsyn nå enn på mange år, sier Strøm.
