Amerikanske høyesterettsdommere vil trolig innskrenke retten til abort

Onsdag diskuterte dommerne hvorvidt en abortlov vedtatt i delstaten Mississippi skal opprettholdes eller anses som grunnlovsstridig. Loven forbyr abort etter 15 uker i svangerskapet, også når kvinnen er blitt utsatt for voldtekt eller incest.

Den nesten to timer lange diskusjonen tyder på at det kan bli flertall for å opprettholde Mississippis abortlov, melder flere nyhetsbyråer.

I så fall er det ventet at over 20 av USAs delstater vil forsøke å skjerpe inn kvinners rett til abort på delstatsnivå.

Enkelte av de konservative dommerne ser også ut til å ville gå så langt som å oppheve høyesterettsavgjørelsen «Roe vs. Wade», som har sikret kvinners rett til abort i USA siden 1973.

– Adopsjon framfor abort

Blant dem er Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett, som begge ble utnevnt av Donald Trump mens han var president.

Barrett argumenterte for at kvinner som ikke ønsker å ha omsorg for et barn, kan adoptere det bort, mens Kavanaugh uttalte at høyesterett ikke skal ta parti i abortsaken overhodet. Han sa at grunnloven ikke tar side i abortstriden, som han kalte en av de mest splittende samfunnsdebattene i USA.

Mississippi-loven anses som den viktigste abortrelaterte saken som har nådd høyesterett på 50 år. Delstaten ligger i det såkalte bibelbeltet og har republikansk flertall. Tilhengere av loven mener delstatene selv må få bestemme i abortspørsmålet.

– Politisk slagside

Etter at Trump sørget for å få utnevnt tre konservative høyesterettsdommere, er seks av domstolens ni medlemmer skeptiske til USAs nåværende abortpraksis.

Den gir kvinner rett til abort helt fram til 23. eller 24. uke i svangerskapet som følge av en høyesterettskjennelse i 1992.

Høyesteretts tre liberale dommere mener at det vil være et stort feilsteg å røre ved høyesterettskjennelsene fra 1973 og 1992. De argumenterer for at det vil bli oppfattet som en politisk avgjørelse og rokke ved domstolens uavhengighet.

– Domstolen vil ikke overleve stanken som dette vil skape i publikums oppfatning, sa dommeren Sonia Sotomayor.

To konservative holder igjen

Men det gjorde lite inntrykk på Kavanaugh, som framholdt at noen av høyesteretts viktigste beslutninger er blitt tatt ved å sette til side tidligere kjennelser.

Under onsdagens møte antydet alle de seks dommerne som er utnevnt av republikanske presidenter, at de er villige til å opprettholde Mississippi-loven. Men kun fire av de seks virket åpne for å skrote «Roe vs. Wade».

Høyesterettsjustitiarius John Roberts og Neil Gorsuch ser ikke ut til å ønske dette, og sammen med de liberale dommerne vil de eventuelt utgjøre et flertall på fem.

– Det vi snakker om i dag, er 15 uker, understreket Roberts under diskusjonen.

Vil gå lenger?

Blir loven i Mississippi opprettholdt, vil andre konservative delstater trolig prøve å gå lenger for å hindre muligheten til abort.

Texas har allerede vedtatt en lov som forbyr aborter etter sjette uke. På dette tidspunktet er det mange kvinner som ikke engang vet at de er gravide.

Den svært spesielle Texas-loven åpner for at private borgere kan saksøke abortleger og andre som hjelper kvinner å ta abort. Høyesterett unnlot å blokkere loven da den trådte i kraft, men har likevel gitt uttrykk for skepsis.

Tidligere denne måneden signaliserte et flertall av høyesterettsdommerne at de ville la en føderal domstol behandle et søksmål mot loven. Blant dem som har saksøkt Texas, er USAs justisdepartement.