Alvorlig kutt i regjeringens klimabistand

Før revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram tirsdag, omtalte Vårt Land at 19 organisasjoner skrev brev til regjeringen. De ba om at klimaet ikke må gjøres til koronataper. De fryktet at midlene som går til klimainnsats i fattige land kunne bli kuttet eller fjernet.

Budsjettet opprettholdt

Det er gledelig at det totale bistandsbudsjettet for 2020 på 39,4 milliarder kroner opprettholdes, uten kutt. Det er også bra at regjeringen nå gir over en halv milliard ekstra til helsebistand i koronakrisen. Dette beløpet vil gi helsebistand til flere fattige land i en svært krevende tid. Dessuten er dette et svært viktig signal til andre land at Norge nå ikke kutter i bistandsbudsjettene.

Det er særlig grunn til å rose regjeringen for denne prioriteringen fordi vi vet at det har vært et stort politisk press, særlig for Frp, om å kutte i bistandsbudsjettet.

Kutt i fornybarsatsning

Det er likevel svært beklagelig at regjeringen har valgt å kutte i tiltak som kunne bidratt til et grønt skifte i flere fattige land. Siden regjeringen la budsjettet for 2019, har de valgt å kutte hele 440 millioner i satsing på fornybar energi. Det første kuttet kom i statsbudsjettet for 2020, høsten 2019. Da ble den totale satsningspotten på 1,4 milliarder kuttet med 275 millioner. I revidert valgte regjeringen å kutte ytterligere 165 millioner.

LES OGSÅ: Rydder i bistandsbudsjettet for å finne korona-pengerkutter i utdanning og forsøpling av hav

Det som var en viktig fornybarsatsning i fattige land, fra norsk side, er nå nesten kuttet ned med 40 prosent. Dette er særlig kritisk fordi vi vet at fattige land nå står uten kapital til å satse på fornybar energi, fordi det blir regnet som risikoinvestering.

Nødvendig grønt skifte

Den internasjonale Energibyåret (IEA) har uttalt at det nå er tid for å få fart på det grønne skiftet. Nå kunne Norge sett sin mulighet til å bidra med et reelt, grønt løft. Likevel har regjeringen valgt å kutte. Begrunnelsen er forståelig: At det har vært krevende å få i gang fornybarsatsingen. Både gjennom direkte prosjektstøtte og gjennom internasjonalt samarbeid. Desto viktigere er det å sette inn ressurser for å få dette til. Dersom Norge hadde bidratt til å løfte slike satsninger i fattige land, kunne det både skapt arbeidsplasser og bidratt til mindre utslipp lokalt og på verdensbasis.

Bærekraftig hav

I tillegg er det kuttet i andre norske bistandspolitiske storsatsninger – som arbeid for bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling. Denne posten er redusert med 135 millioner kroner. Også dette prosjektet kunne bidratt til nye arbeidsplasser, grønn omstilling og renere hav i flere regioner.

Regjeringen har i revidert budsjett lagt opp til større fleksibilitet når det gjelder å flytte beløper mellom poster i budsjettet. I en tid med korona-krise kan det være lurt. Nye behov kan oppstå raskt. På den andre siden er det en bekymring at langsiktige satsninger og klimatiltak kan bli nedprioritert og redusert. Hvis det blir resultatet er det en uheldig utvikling.

Langsiktig tenkning

Mer enn før er det viktig at regjeringen og Stortinget tenker langsiktig omstilling og bruker anledningen til å sette en grønnere kurs. Dersom det nå etableres nye arbeidsplasser som ikke er bærekraftige, vil krisen føre til at den grønne omstillingen vil trekke ut i tid. Gitt klimaendringene vi allerede ser i store deler av verden, vil det være svært uheldig. Som vi vet vil slike endringer ramme de fattige aller hardest.

LES OGSÅ: Bistand er viktig å stanse klimakrisen er viktigere

LES OGSÅ: Slik fikk gamle KrF-seire nye kutt med partiet på innsiden i regjering

Berit Aalborg

Redaktør, politikk og verden