Advokat: Asylbarn må få anke til FN
Den erfarne advokaten Arild Humlen mener asylbarn i Norge mangler rettssikkerhet. De burde få anke sin sak til FNs barnekomité, mener han.
– Slik som voksne får prøvd menneskerettighetene, har ikke barna noen tilsvarende mulighet. Det er en skammens plett i et samfunn som skryter av hvordan vi ivaretar våre barn, tordner Arild Humlen.
Tilsidesatt FN
I 2016 bestemte et stortingsflertall at barn i Norge ikke skal ha retten til å klage inn saker til FNs barnekomité. Til tross for at Norge har ratifisert FNs Barnekonvensjon, mener advokat Humlen at konvensjonen ikke er godt sikret når de den er ment til å beskytte ikke kan klage, for eksempel i en asylsak.
Humlen har vært advokat for et titalls asylbarn, blant annet for jenta Farida og hennes familie, som ble sendt ut av Norge til Afghanistan i februar 2015. Han mener at både Farida-saken og den mye omtalte Abbasi-saken illustrerer at Norge ikke lytter nok til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
– Både i Farida- og Abbasi-saken har Norge tilsidesatt rådgivning fra UNHCR. Høykommissærens posisjon som premissleverandør i norsk asylpolitikk er sterkt svekket, sier asyladvokaten.
LES OGSÅ: NOAS: Behandlingen av Abbasi-familien kler ikke en rettsstat
Trygt i Afghanistan?
I august 2018 sendte UNHCR ut nye retningslinjer for flyktningssituasjonen i Afghanistan. I dokumentet står det at dette ble gjort på bakgrunn av «kontinuerlige bekymringer om sikkerhetssituasjonen og utbredte menneskerettighetsbrudd».
Humlen sier de nye retningslinjene stadfester at det ikke er akseptabelt å returnere sårbare personer til Kabul i internflukt.
– Flyktningskonvensjonen har egne regler for når flyktningsstatuser kan tilbakekalles. Norge er alene om å si at hvis det blir rolig et sted i Afghanistan, kan vi returnere folk til dette området, slår Humlen fast.
I tilfellet med Abbasi-familien, dikterer norsk lov at familiens yngste medlem Ehsan (16) ikke har klagerett på sin tvangsutsendelse til Kabul.
Stortinget hindrer endring
Venstre Guri Melby er enig med Humlen om at barn i Norge burde ha en klagerett. – Venstre har ment at det burde Norge akseptert. Det er en viktig del av rettsikkerheten, bedyrer Melby.
– Er det noe dere fortsatt utfordrer de øvrige regjeringspartiene på?
– Nå har det ikke vært noe flertall for å ratifisere. Det er nok et eksempel på at Høyre Frp og Ap er imot, og vi trenger at et av de større partiene snur for å få til endring, sier stortingspolitikeren.
LES OGSÅ: Ap strammer inn asylpolitikken
Ikke asylforliket
I kjølvannet av tvangsutsendelsen av Abbasi-familien til Afghanistan, har flere politikere tatt til orde for en reforhandling av asylforliket fra 2015. Humlen mener politikerne heller burde begynne et annet sted.
– Det er på høy tid at politikerne igjen løfter fram FNs høykommissær for flyktninger som en autoritet på asylfeltet, og pålegger norske utlendingsmyndigheter å etterleve den i større utstrekning enn nå. Hvis vi kan få til det, vil mye være løst. Da trenger man ikke noe ytterligere asylforlik, forklarer Humlen.
LES OGSÅ: PU: Abbasi-returen var ikke godkjent av afghanske myndigheter
Domstolene lammet
Domstolene kan ikke overprøve forvaltningens vurdering av hva som er barnets beste, ifølge Humlen. Det mener han er en svakhet i systemet.
I Farida-saken fikk hun og hennes familie medhold i både tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Etter at Utlendingsnemnda (UNE) tapte i Høyesterett, valgte de å fatte et nytt vedtak med samme konklusjon.
– Det er en psykisk belastning for barna. For hver gang barna får medhold, blir de glad og de slapper av. Så kommer et nytt vedtak. Dette skjer i større utstrekning. Her har staten et betydelig økonomisk og ressursmessig overtak, sier Arild Humlen.
