Abiy mener han er Guds utvalgte, og vil ikke gi seg

Militæroffensiven kom ikke som noen stor overraskelse for dem som har fulgt utviklingen i Etiopia.

Abiy Ahmed, som for to år siden ble belønnet med Nobels fredspris, overtok som statsminister da forgjengeren Hailemariam Desalegn trakk seg i 2018. Fra første stund gjorde han det klart at han ville avvæpne Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og pågripe lederne deres.

TPLF dominerte etiopisk politikk i tre tiår før Abiy overtok, men beholdt den politiske makten i Tigray og styrte regionen som en stat i staten.

Guds utvalgte

Der Spiegel har snakket med nære medarbeidere av Abiy, diplomater, tidligere etiopiske tjenestemenn og eksperter som har fulgt utviklingen i landet over lang tid:

– De tegner et bilde av en leder som i økende grad nekter å lytte til råd, som tror på mystisisme, som er besatt av makt, som tror at han er Guds utvalgte og som ser på Nobels fredspris som en form for grønt lys til å gjøre som han vil, skriver det tyske tidsskriftet.

I september i fjor trosset de Abiys forbud mot å holde valg, og ordbruken ble trappet kraftig opp fra begge sider.

2. november holdt TPLFs og regionens leder Debretsion Gebremichael en pressekonferanse der han anklaget Abiy for å planlegge et militært angrep på regionen.

To dager senere stormet TPLF-soldater hovedkvarteret til den etiopiske regjeringshærens nordkommando i regionhovedstaden Mekele for å hindre det påståtte angrepet. Samme dag erklærte Abiy full krig.

Massiv bombing

De neste dagene rullet etiopiske stridsvogner nordover, kampfly innledet en massiv bombekampanje mot mål i Tigray, og en rekke TPLF-ledere ble drept.

Noen uker senere ble Mekele erobret av regjeringsstyrker, og Abiy proklamerte seier. TPLF var imidlertid ikke nedkjempet, og tok opp kampen.

Et stort antall eritreiske soldater krysset grensa for å komme de etiopiske regjeringsstyrkene til unnsetning, og det samme gjorde militsstyrker fra Amhara-regionen.

Urovekkende meldinger om massakrer på sivile, massevoldtekter og etnisk rensing fulgte, og Amnesty og FNs høykommissær for menneskerettigheter slo fast at det kunne være snakk om krigsforbrytelser.

Hundretusener av sivile flyktet fra kampene, nødhjelpssendinger ble stanset, og FN slo sultalarm.

Sviende nederlag

I juni gjenerobret TPFL regionhovedstaden, og tusenvis av regjeringssoldater overga seg eller ble tatt til fange. Abiy svarte på det sviende nederlaget med å erklære våpenhvile. Men krigen var ikke over med det.

Ifølge TPLF ønsket Abiy en pause for å kunne forberede en ny storoffensiv mot Tigray, blant annet ved å ruste opp militsstyrker, og sende regjeringsstyrker til naboregionene Afar og Amhara.

TPLF svarte på trusselen ved å rykke inn i de to regionene og hevdet at dette var nødvendig både for å hindre et nytt angrep på Tigray og for å bryte det FN beskrev som en den etiopiske regjeringens de facto blokade av nødhjelp til regionen.

Abiy oppfordret «alle kapable etiopiere i stridsdyktig alder» til å melde seg til militærtjeneste for å knuse TPLF, som han konsekvent omtaler som en terrorgruppe.

Humanitær katastrofe

FN har slått fast at Tigray nå står midt oppe i en humanitær katastrofe, hjelpearbeidere og journalister får liten tilgang, og kommunikasjonslinjer er brutt. Hvor mange ofre krigen har krevd, og hvor mange som kan komme til å bukke under av sult i løpet av de nærmeste månedene, er det derfor ingen som helt vet.

Siden i sommer har det kommet relativt få meldinger om kamphandlinger inne i Tigray, mens det har vært vanskelig å verifisere hvilken pris krigen har hatt i naboregionene.

De siste ukene har etiopiske kampfly på nytt angrepet mål i Tigray, og et ukjent antall sivile er drept.

TPLFs talsmann Getachew Reda utelukker ikke at de kan komme til å marsjere mot Addis Abeba.

– Hvorfor ikke, dersom det er dette som må til for å få opphevet blokaden av Tigray, sa han nylig i et intervju med AFP.

Blokkerer nødhjelp

FN anslo alt i juli at over 400.000 mennesker i Tigray var i ferd med å sulte i hjel, og situasjonen er siden ytterligere forverret.

For å dekke behovet for nødhjelp trengs minst 100 lastebillass daglig, men fra midten av juli til midten av oktober slapp det inn under 900 lastebiler. Det dekket ifølge FN bare 14 prosent av behovet.

Abiy nektet i det lengste at hundretusenvis av mennesker trues av sult i Tigray, og hevder at det i så fall er TPLF som med sin offensiv i Amhara og Afar hindrer nødhjelpsforsendelser.

Da verdenssamfunnet stilte spørsmål ved dette, svarte han med å kaste ut sju FN-topper fra landet, blant dem FNs nødhjelpskoordinator, og anklaget dem for å bistå TPLF.

FNs generalsekretær António Guterres kalte utvisningen helt uakseptabel, men Abiy holdt på sitt og har til nå nektet å gi etter for internasjonalt press.

Fredspris

Mange spør seg hvordan mannen som for bare to år siden ble hyllet i Oslo, og som fikk Nobels fredspris for å ha inngått en fredsavtale med Etiopias erkerival Eritrea, kan gjøre som han gjør. Tok Nobelkomiteen grundig feil av ham, eller har han gjennomgått en stor forandring?

45-åringen kom ikke til makten gjennom valg og folkelig oppslutning, men fordi regjeringspartiet EPRDF – som senere har endret navn til Velstandspartiet – utpekte ham.

Tidligere i år vant partiet et omstridt valg i Etiopia, der Tigrays 7 millioner innbyggere var blant dem som ikke fikk avgi stemme. I begynnelsen av oktober ble Abiy derfor tatt i ed for en ny femårsperiode.

Etterretningsoffiser

Abiy tilhører landets største folkegruppe oromoene og er pinsevenn. Som 14-åring var han barnesoldat i oromomilitsen, som da kjempet skulder ved skulder med TPLF i kampen mot landets daværende militærjunta.

Da TPLF rykket inn i regjeringskontorene begynte han på en militær karriere, og i mange år var han offiser i den militære etterretningstjenesten.

Store protester mot korrupsjon og vanstyre tvang til slutt TPLF fra makten i 2018, og noe av det første Abiy gjorde da han ble utpekt som statsminister, var å skifte ut en rekke sivile og militære ledere, det store flertallet av dem tigrayer.

Fagre løfter

Verdenssamfunnet lot seg åpenbart blende av den selverklærte kapitalisten Abiys løfter om politiske og økonomiske reformer gjennom privatisering, og snakk om å samle landet på tvers av etniske grupper. At han også løslot politiske fanger fra TPLFs tid ved makten og hyllet ytrings- og pressefrihet, gjorde ham populær i vestlige land.

Reformene har imidlertid latt vente på seg, økonomien har nærmest kollapset, pressefriheten er innskrenket og kritiske journalister risikerer å bli truet og banket opp av regimets agenter.

Noe av det siste tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) gjorde før hun ryddet kontoret, var å lange ut mot Abiy som ifølge henne har gjort Etiopia til medlem av «en lite attraktiv klubb av udemokratiske og undertrykkende land».