301 barn er identitetsløse
301 barn lever lovlig i Norge uten fullgode identifikasjonspapirer. NOAS mener at dokumentasjonskravene for at barn skal få ID må senkes.
– Jeg føler at jeg ikke har en stemme i dette her. Hvem kommer egentlig til å lese dette, spør datter (15) år frustrert.
Akkurat som jenta i en tidligere Vårt Land sak om identitetsløse, er hun oppgitt over mulighetene og framtidsutsiktene hun ikke har.
Vårt Land snakker med mor og datter på telefon. De har midlertidig opphold, men har ikke full tilgang til det norske samfunnet, fordi norske myndigheter er usikre på identiteten deres. De ønsker å være anonyme på grunn av at oppholdssituasjonen.
Rapport
NOAS, Norsk Folkehjelp og Redd Barna har laget en rapport om hvordan situasjonen er for såkalt lengeværende barnefamilier, «Med livet på vent».
De har intervjuet en rekke familier som lever i den situasjonen.
Den beskriver blant annet spenninger mellom foreldre og barnas økende frustrasjon av å være låst i en fortvilet situasjon.
Familien Vårt Land snakker med i denne saken har vært i Norge siden 2011.
Dette er de identitetsløse
Omtrent 1.000 personer har opphold på grunn av «sterke menneskelige hensyn», en såkalt paragraf 38-tillatelse. 301 av disse er barn, ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Paragraf 38 i utlendingsloven sier at oppholdstillatelsen kan bli gjort midlertidig hvis norske myndigheter er i tvil om flyktningers identitet, hvis de for eksempel mangler et identifikasjonsdokument fra hjemlandet.
Konsekvensen av å mangle ID er at de mister tilgang på en rekke rettigheter og plikter i det norske samfunnet, blant annet får de ikke tilgang på Bank-ID.
For å hjelpe godt integrerte unge voksne, som snakker flytende norsk, foreslår organisasjonene det som også er foreslått tidligere: Alle utlendinger med norsk identitetsnummer bør få ID-kort. Og at bankpraksis hos norske banker må bli lik. Den skal sikre tilgang til grunnleggende banktjenester.
Mener dokumentasjonskrav for barn må senkes
Sanja Aduljovic er juridisk seniorrådgiver i NOAS. I tillegg til de generelle anbefalingene (se faktaboks) fra rapporten, understreker at barnas situasjon er spesielt sårbar.
– Det må lempes på dokumentasjonskrav i saker som omfatter barn. Hensynet til barnets beste bør ivaretas i større grad i disse sakene. Både når det gjelder vurderingene om tillatelsen skal begrenses og ved søknader om fornyelse av tillatelsene, mener hun.
– Flere av barna fremstår som ressurssterke. Er det noe de selv kan gjøre for å forbedre sin situasjon?
– Ved at de får individuell, muntlig veiledning om hva begrensningen innebærer og hvordan den kan oppheves vil barn kunne påvirke sin familie. I tillegg kan barn kreve å bli hørt, enten at de høres muntlig eller at det sendes inn skriftlig informasjon om hvordan de opplever sin situasjon.
Usikre på framtiden
Mor i familien uttrykker tydelig frustrasjon over situasjonen. Når spørsmålene blir mer detaljerte tar datteren på 15 naturlig over, ved å svare selv eller oversette for mor.
Datteren forteller at hun og lillesøsteren ikke vet hva de skal svare de andre på laget når de spør om hvorfor de ikke også er med til Danmark på cup.
– Jeg føler meg ikke som de andre ungene. Jeg føler meg flau, hvis du skjønner. Jeg føler meg ikke likeverdig.
– Hva er du mest bekymret for?
– Jeg blir 16 neste år, da er er vanlig å begynne å jobbe for å tjene sine egne penger. Om to år skulle jeg egentlig tatt lappen for å begynne å kjøre. Jeg tenker på hva som er poenget med å gjøre det bra og fullføre videregående, fordi jeg trolig ikke kan starte på universitetet.
Hun mener det er et paradoks at de identitetsløse barna ikke tas bedre vare på av norske myndigheter.
– I Norge snakker de om at ungene kommer først uansett. Det føles ikke sånn når vi ikke blir hørt, sier hun.
LES OGSÅ:
• Skatteetaten ønskjer også å gje ID-kort til utlendingar med lovleg opphald i landet
• Karin Andersen (SV) vil gi ID til identitetsløse nå
Hans Christian Paulsen er tidligere journalist i Vårt Land, og jobbet med et bredt stoffområde innen religion, etikk og politikk.
