1 av 9 barn lever i krig og konflikt

Når FNs barnefond Unicef i dag legger fram sin humanitære «værmelding» om verdens mest utsatte barn, preges kartet av mørke skyer.

Flere kriger

– De siste fem årene har verden endret seg fra en periode med et rekordlavt antall kriger og konflikter, til at voldelige konflikter nå representerer en av de største truslene mot barns overlevelse og utvikling, sier generalsekretær i Unicef Norge, Bernt G. Apeland.

Og verre: Han ser ingen særlige tegn til bedring de neste årene. Syria-krisen virker fastlåst, og år for år blir flere barn rammet av klimaendringer og værrelaterte katastrofer.

LES MER: Krigen i Syria driver barn ut i arbeid

Syria, Jemen og Sør-Sudan

Særlig har kriger i Syria, Jemen og Sør-Sudan forverret situasjonen for mange millioner av verdens barn. Det samme har islamistisk terror i Nigeria og eskalerende tørke og matvarekrise i deler av Afrika.

• Rundt 250 millioner barn lever nå i land med krig og voldelig konflikt, ofte langvarige kriser som vedvarer år etter år.

• Det betyr at 1 av 9 barn i verden bor i konfliktområder.

• Enda flere – 660 millioner barn – bor i svært tørke- og flomutsatte land, der klimaendringene vil ha mest negativ effekt. I år forsterkes problemene av værfenomenet El Niño.

• Hele ni av de ti største krisene i år har krig og konflikt som hovedårsak.

LES MER: Dette er verdens farligste land

Generasjon kan gå tapt

Unicef er bekymret:

– Om vi ikke sørger for at disse barna får den hjelpen de trenger, så risikerer vi å miste en hel generasjon barn i flere land, sier Apeland.

Derfor ber verdensorganisasjonen i årets nødhjelpsappell verdens land legge 25 milliarder kroner i hjelpepotten, for å dekke de mest akutte behovene. Det tilsvarer likevel bare 329 kr for hver person som får hjelp.

På grunn av at Ebola-krisen er avverget, er appellen noe lavere enn i fjor, da Unicef fikk inn 19 milliarder kroner, en økning på nesten 31 prosent fra året før.

LES MER: Norge hjelper land å opprette egne barneombud

Livsfarlig konkurranse

Apeland frykter en livsfarlig konkurranse om midlene. I fjor fikk en «populær» krise som jordskjelvet i Nepal inn mer enn Unicef bad om. Også Syria fikk nesten dekket appellen. Derimot ble en hel rekke konflikter i Afrika sterkt underfinansiert, blant annet i Uganda, Mali og Eritrea.

– Store katastrofer som fanger medienes oppmerksomhet kan bety at barn i mindre profilerte konflikter blir glemt. Det blir en slags usunn auksjon, der de mest salgbare «objektene» går først og får best betalt, mens de minst salgbare ikke engang blir solgt, sier Apeland.

Nå rammer dette barn i mange konfliktfylte og tørkerammede afrikanske land.

– Men et tørkerammet barn i Malawi har samme rett til hjelp som et krigsrammet barn i Syria, understreker Apeland

Etterlyser reform av utvikling

Han etterlyser en debatt som kan føre til reform av hele organiseringen av utvikling og nødhjelp. I stedet for en appell for hvert land, ser han for seg en samlet global appell, og at man så fordeler etter behov midlene som kommer inn.

– Jeg tror vi må tenke nytt og se mer sammenhengende på behovene for nødhjelp og langsiktig bistand. Som regel er det de landene som har størst utfordringer med å skape utvikling, som også har de største behovene for humanitær nødhjelp, påpeker Apeland.

Skolegang viktig nøkkel

Hver fjerde krone på UNICEFs nødhjelpsbudsjettet skal gå til utdanning for barn i kriser.

– Skolegang er ikke bare en rettighet, men også et verktøy for gjenoppbygging. Det er skole og utdanning barna skal bygge sin fremtid på, og barna utgjør landets fremtid. Derfor er skolesatsing i kriseområder god utviklingspolitikk, sier Apeland.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Tørke i Etiopia

Nylig slo Kirkens Nødhjelps generalsekretær Anne Marie Helland alarm om eskalerende sultkrise i Etiopia etter et besøk i tørkerammede områder. UNICEF bekrefter at der er alvorlig grunn til bekymring.

– Etiopia opplever nå den verste tørken på 30 år. Vi anslår at 435.000 barn vil trenge behandling for alvorlig akutt underernæring. Dette kan verdenssamfunnet klare å forhindre og begrense, for tørkekriser som dette er varslede katastrofer der vi har tid til å sette inn tiltak, sier Apeland.

Vedvarende Syria-krise

Hans aller største bekymring er likevel at krisen i Syria – der flere millioner barn er sendt på flukt internt i Syria, til naboland og Europa – ikke ser ut til å gå mot noen løsning i overskuelig framtid.

– Fram til en løsning er på plass har verden et ansvar for å hjelpe den syriske befolkningen. Det er interesant at arbeidet for barn som har flyktet fra Syria til nabolandene er godt finansiert, mens arbeidet for de mange som ikke har kommet seg ut av landet bare er 60 prosent finansiert, sier Apeland.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.