Livet har mer

Han er 26 år og i mange dager har det vært bare havet og mange våkne timer, men ingen forstyrrelser. Den store seilbåten skal fra Karibien til Middelhavet. Mannskapet kommer til øygruppa Asorene midt i Atlanteren, og går i land. Peter Høeg er en av dem, men merker at noe skjer med ham, og går for seg selv. Det er som om bevisstheten skifter. I 45 minutter kjenner han seg helt forandret. Så er det over. Men det er da det begynner for Høeg.

– Jeg hadde ikke følelsen av at dette har noe med religion å gjøre. Det var en følelse av at det er noen muligheter i hjertet og kroppen for å fungere ­annerledes, med en dypere samhørighet med mennesker og verden, og med en større våkenhet. Og det er det jeg tror man skal kalle Gud.

– Vi dør hele tiden. Dette ­sekundet vi sitter her nå, kommer aldri igjen. Hvert nå er en død.

Tok avstand

Høeg er i Oslo for å presentere sin nye bok Effekten av Susan da han møter Vårt Land. Den danske forfatteren ble verdenskjent i 1993 med boken Frøken Smillas fornemmelse for sne. Den ble solgt i over fem millioner eksemplarer i 33 land. I rundt ti år trakk han seg tilbake fra ­søkelyset. I den perioden ble han også skilt og fikk ny ­samboer. I 2006 kom han med ny bok og stilte igjen til intervjuer.

Forfatteren vandrer med lette steg gjennom gangene hos forlaget Aschehoug. Han har vært både fekter og ballettdanser. Men han snakker om å trene bevisstheten og hjertet. Når dette som han kaller en intens formidlingsperiode er over, går han inn i en retreatperiode på flere måneder.

– Lurte du som barn på om Gud finnes?

– Nei.

LES OGSÅ: Min Tro med Ingebjørg Bratland

Han stopper opp litt og ler.

– Det er det aldri noen som har spurt meg om før. Kan jeg gi deg et glass vann?

– Tilværelsen handler om en dybde og intensitet i kjærlighetsmøter mellom mennesker, og mellom mennesker og verden rundt.

Høeg begynner å fortelle om foreldrene som var typisk kulturradikale. De trodde ikke på noe, og var stolte av det, som han sier. Men de sendte ­sønnen til en kristen privatskole preget av tankene til presten Nikolai Frederik Severin Grundtvig. I Norge er han kjent for sitatet «menneske først, kristen så». I Danmark stod han for en skoletenkning der menneskene skulle opplyses, ikke oppdras. Men Høeg mener skolen han gikk på praktiserte en streng variant og var undertrykkende.

– Jeg vokste opp uten interesse for religion. Og den versjonen av kristendom jeg så, tok jeg ­avstand fra.

LES OGSÅ: Modig maur mot mørket

Det skjer igjen

Opplevelsen på Asorene holder 26-åringen Høeg for seg selv. Han lurer på hva det var, men har ingen naturlige steder å søke svar.

Så går det tre år, og det skjer igjen, sterkere enn første gangen.

Da det skjer for tredje gang, er han midt i trettiårene. Opplevelsen er så overveldende at Høeg synes han må finne ut hva dette er. Han får «tilfeldigvis en bok i hånden som handler om medi­tasjon». Den åpner han nokså ­likegyldig. Men så leser han ti linjer og «får sjokk».

– Der er det: Denne personen har opplevd det samme som jeg – og mye mer.

Høeg begynner å følge de praktiske rådene i boken, og følger dem i sju år til det stopper opp. Da oppsøker han mannen som har skrevet boken, Jes Bertelsen. Det er starten på et nært samarbeid og vennskap.

Innover

Bertelsen startet i 1982 bo- og undervisningsstedet Vækstsenteret. Bak lå et ­ønske om å etablere en spiritualitet fri fra religion og trossetninger. Høeg bor der nå, har medansvar og underviser. Senteret tilbyr kurs i selvutvikling og bevissthetstrening.

– Hva er kjernen i tenkningen på Vækstsenteret?

– Hvis jeg skal formulere meg kort, går det ut på at tilværelsen handler om en dybde og intensitet i kjærlighetsmøter mellom mennesker, og mellom mennesker og verden rundt. Vi blir født med anlegg til det. Problemet er egoismen. Mennesket tenker på seg selv, sin egen familie og ­nasjon og vil ikke gi til andre. Det mangler empati. Men den gode nyheten er at empati kan trenes.

Høeg underviser både voksne og barn i evnen til å leve seg inn i andre menneskers situasjon.

– Det handler om å balansere bevegelsen ut mot verden mot en kontakt med de dypere deler i en selv, det vil si hjerteligheten og nærværet et menneske har. Det var det jeg skjønte da jeg leste den boken. Opplevelsene handlet om at det dypere nivået av ­empati og samhørighet var åpent et øyeblikk, og jeg oppdaget denne muligheten i meg selv. Men så lukket­ jeg den ned igjen, fordi jeg er jo bare det lille mennesket jeg er.

Men nøkkelen er ifølge Høeg å drive en type ­trening som åpner denne kontakten innover.

– Det har mitt liv handlet om, sier han.

– Var det sånn for deg da du var barn, at du kom bort fra ditt indre?

– Både og. Jeg tror jeg er født med en slags sans for å holde fast i meg selv. Men som de fleste mennesker har jeg vokst opp med at jeg på avgjørende områder ikke ble møtt av de mennesker som var rundt meg. Det var ting i meg som ikke fikk plass, noe jeg har lidt og stadig lider under. Ingen ­kommer over i voksen alder uten blåmerker og må gå i ­terapi og alt mulig, som jeg selv måtte.

– Jeg vil være litt forsiktig med ordet lykkelig. Jeg er like interessert i ulykke.

Høeg sier at han ikke er blant dem som ble ­hardest rammet, men han ble rammet.

– Derfor vil jeg gjerne fortelle barn og unge om dette. Hvis bare noen hadde fortalt meg da jeg var 13 år om muligheten for å velge med hjertet, hadde jeg kanskje hatt det litt lettere.

Nå prøver han å gi barn og ungdom noen teknikker. En av dem er å trekke pusten når man er i en presset situasjon, og bare kjenne at man puster. En annen er å prøve å legge bort alle tanker og bare spørre hva hjertet egentlig vil.

LES OGSÅ: Cecilia Dinardi om arrene ingen kan forstå

Mediterer

Selv mediterer 58-åringen flere ­timer hver dag. Han begynner gjerne dagen med å meditere, alene eller sammen med andre på Vækst­huset. Så spiser han frokost og skriver noen 
timer.

For å beskrive hvordan han mediterer, bruker han ord som at han begynner å merke kroppen, hjertefølelsene og rommet som bevisstheten har, og at han begynner å slippe og etter hvert slipper på et dypere plan.

– Det handler om det spranget der man mister språkligheten. Det finnes i alle tradisjoner.

– Blir du mer lykkelig?

– Jeg vil være litt forsiktig med ordet lykkelig. Jeg er like interessert i ulykke. En av mystikerne i Østkirken sier at når kjærligheten blir dyp nok, så elsker man også demonene. Det er meget dypt sagt.

Høeg nevner flere ganger Østkirken, som er ­ortodokse og andre kirker som ble skilt fra den vestlige, romersk-katolske, og heller ikke var del av reformasjonen på 1500-tallet.

– Den katolske og lutherske kirken har Jesus på korset som hovedbilde. Det er et svært mørkt bilde. I Østkirken er hovedbildet forklarelsen på berget og tanken om guddommeliggjørelse i dette livet. At vi har en mulighet for å bli en del av det guddommelige i det livet vi ­lever, synes jeg er et vakkert bilde.

Utryddet mystikken

I Danmark har en religionssosiolog karakterisert Vækstcenteret som New Age-religiøsitet. Det avviser Høeg. Han ­mener at New Age bygger på luftige trosforestillinger. Vækstcenteret driver med trening, praktisering og erfaring.

– Jeg er opptatt av mennesker som ikke har nøyd seg med tekster eller trosforestillinger som forteller dem hva sannheten er, men har undersøkt selv hele sitt liv, som Østkirkens store mystikere og Teresa av Avila.

Høeg har lite overs for Martin Luther.

– Med Luther ble mystikken utryddet fra hele Nord-Europa. I 500 år nå i Danmark har vi ikke hatt noen som har erfaringer.

– Tenker du at det er en høyere makt, eller ­handler alt om noe inne i mennesket?

– Jeg tror ikke det handler spesielt om noe inne i mennesket. I tilstandene av en høyere våkenhet og kjærlighet faller skillet mellom indre og ytre vekk. Det er verken innvendig eller utvendig, men både og. Hvis man skal formulere det språklig, nedgraderer man det. Men hvis man presser det ned i et språk, kan man si at vi alle er innlemmet i en høyere, kollektiv intelligens som omfatter alle ting. Den kan man kalle Gud, hvis man vil. Men den er ikke atskilt fra oss.

– Jeg er ikke kristen, men jeg er vokst opp her.

Høeg tror at den opprinnelige kristendommen 
så det på samme måte, og mener at skriftet Tomas­evangeliet underbygger det. Men dette skriftet ble ikke med i Bibelen. Høeg kritiserer den danske folkekirken for å holde skriftet utenfor.

– Det er for meg den opplyste lære. Det er det mennesket som har realisert den høyere tilstanden og prøver å gi andre redskaper til å realisere den hos dem selv.

Forfatteren sier at det er lett å høre at han er opptatt av kristendom.

– Jeg er ikke kristen, men jeg er vokst opp her. Kristne bilder ligger så dypt i våre forestillinger.

LES OGSÅ: Petter Stordalen forteller om da livet stoppet opp

Spirituelt

Heller ikke døden og livet er skilt fra hverandre, mener Høeg.

– Vi dør hele tiden. Dette ­sekundet vi sitter her nå, kommer aldri igjen. Hvert nå er en død. Så fødes man på en måte over i et nytt nå.

Den danske forfatteren har fått mye rosende omtale av sine ­bøker, men også blitt kritisert for å være spirituelt forkynnende. Denne gangen har han ikke hørt så mye av den kritikken.

– Jeg synes å merke at den ­offentlige holdning til spiritualitet er i ferd med å endre seg.

– Har du noe ønske om hva bøkene dine skal gjøre med dem som leser?

– Jeg vil gjerne møte mennesker. Vi er ensomme, fordi vi er spaltet i vår personlighet. Alle mennesker i Vesten kjenner på en eller annen måte ensomhets­følelsen. Det er kanskje det ­dypeste fellesskap vi har. Hvis jeg forteller og du lytter, så møtes vi i fortellingen i noe som er større enn oss selv.

LES OGSÅ: Espen Ottosen mistet faren – fikk ikke gå i begravelsen

Han understreker at spiritualitet handler om sammenheng mellom mennesker.

– Jesus sier at der to eller tre er samlet, er jeg midt iblant dem.

– Skjer det en utvikling hvis man mediterer?

– Det gjør det, men det er et stort spørsmål. 
Jeg ville ikke brukt fire-fem timer om dagen, pluss år av mitt liv på retreat, hvis ikke det var mega­attraktivt.

– Jeg har sittet med mennesker som har dødd og holdt dem i hånden, og jeg har ikke hatt følelsen av at det slutter.

Vil se selv

Høeg beskriver at det første som skjer etter noen måneder med daglig meditasjon, er at man får en sterk visshet om at man en dag skal dø.

– For mange er døden noe som kommer langt der framme. Men da begynner det å bli virkelig. Det betyr at de eksistensielle prioriteringene blir klarere.

Mange begynner å forenkle livet sitt og kutte ut aktivitet som gir lite mening. Høeg nevner Facebook, fjernsyn og likegyldig sosialt samvær.

– Det virker på meg som de jeg har fulgt i utviklingen, blir litt mer til stede, har litt mer hjertelighet og vennlighet, og er mer parat til å tre til side og la andre komme mer fram. Og så er det litt mer glede, synes jeg.

– Hva tenker du om døden?

Høeg blir stille.

– Det vet jeg ikke. Vi kan snakke om det når vi har prøvd det.

– Tror du at det er et liv etter døden?

Igjen blir det stille.

– Jeg vil være svært interessert når jeg skal dø, og håper at jeg har overskudd til å dø våken. Jeg har sittet med flere mennesker som har dødd og holdt dem i hånden, og jeg har ikke hatt følelsen av at det slutter. Jeg har følt et nærvær. Men jeg har ikke forstand på det. Jeg vil se selv.

LES FLERE MIN TRO HER