Urimelig fra Hegseth om homoterapi

Espen Ottosen

Teolog og filosof, Informasjonsleder i NLM

10. oktober kom Morten Hegseth til NLMs hovedkontor for å diskutere homoterapi i podcasten «Ottosen & generalen». Da vi hilste, sa han at han var nysgjerrig på hva vi tenkte om temaet. Den nysgjerrigheten er tydeligvis forsvunnet. Nå er det ingenting som tyder på at Hegseth er særlig interessert i hva jeg faktisk mener.

Urimelige påstander

Et godt eksempel er avslutningen av innlegget hans i Vårt Land 13. november. Først slår han fast at mitt bilde av kristendom ikke «stemmer overens med de fleste i dette landet» før han fastslår: «Dersom Gud finnes, elsker han forhåpentligvis alle». Anklagen fra Hegseth er altså at jeg ikke tror at Gud elsker alle. Det stemmer selvsagt ikke. Ingenting er mer grunnleggende for meg enn tanken om at Guds kjærlighet omfavner oss alle – helt uavhengig av vår seksuelle orientering eller samlivsform.

Det dukker opp mange urimelige påstander i innlegget til Hegseth. Han skriver at jeg har homofile venner «som elsker sitt liv i ensomhet» (som om det å være singel er det samme som å være ensom), at sjelesorg handler «om å hjelpe noen å fikse opp i et problem – i dette tilfelle egen legning» (men sjelesorg overfor homofile kan selvsagt handle om helt andre ting enn forandring av legning).

LES OGSÅ: Espen Ottosen: – Greit å forby homoterapi

Skadelige holdninger

Ja, jeg har skrevet at Hegseths «meninger er skadelige» for hans fans. Dette mener Hegseth gjelder det faktum at han «heier på et samfunn der homofili ikke blir forsøkt fjernet eller gjemt vekk». Dette stemmer ikke. De meningene som Hegseth står for, og som jeg gjerne kritiserer, fremfører han jevnlig i podcasten han har sammen med Vegard Harm. Jeg har hørt mange episoder i det siste og er bekymret over at Hegseth fremstår som grenseløs, sexfiksert, kroppsfiksert og snakker altfor positivt om fyll.

Anbefale singelliv

Hegseth påstår at det skal være lov «å mene at homofilt samliv er synd». Men han mener åpenbart ikke at det skal være lov å si dette i en sjelesorgsituasjon. Da går man nemlig «aktivt inn for å forandre et menneskes seksualitet». Men dette er jo ikke riktig. En sjelesørger kan uttrykke seg svært skeptisk til muligheten for endring av seksuell orientering (hvilket jeg anbefaler) og deretter anbefale et liv som singel. Det er åpenbart at en slik sjelesørger ikke forsøker å endre et annet menneskes seksualitet.

Jeg tviler ikke på at det finnes dårlig sjelesorg. For eksempel bør ingen sjelesørger tenke at vedkommende skal «prøve å forandre oss» – for å sitere Hegseth. God sjelesorg respekterer konfidentens integritet og ståsted. En sjelesørger bør også våre åpen om eget ståsted og oppfordre konfidenten til å finne en annen samtalepartner hvis vedkommende ønsker at veiledningen gis ut fra et annet ståsted.

LES FLERE SAKER I HOMOTERAPI-DEBATTEN: