Tid for en Green New Deal
Siden 2020 uansett blir en omstart av samfunnet, kan vi jo benytte anledningen til å gjøre det bærekraftig denne gangen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
Høgskolelektor/stipendiat ved Ansgar Høgskole og bystyrerepresentant for Kristiansand MDG
Det sies at de fleste dataproblemer kan løses ved en omstart. Da får systemet sette i gang igjen uten gamle floker. Man kunne jo ønske seg det samme på samfunnsnivå – å få starte med blanke ark, uten fossilavhengighet, urettferdighet og gamle fiendskap.
Nå har korona trykket på den globale pauseknappen. Selv om mange nok lengter etter å falle tilbake i vante spor igjen, gir denne historiske sjeldenheten også et mulighetsrom. Kanskje er det nå det er tid for en Green New Deal?
Ny giv
Green New Deal er en sosialt rettferdig energiomstilling på bredt plan – en omstart, for å rigge samfunnet på nytt innenfor planetens tålegrenser, og så hele befolkningen ivaretas. For godt til å være realistisk? Den som prøver, får se.
Begrepet bygger på New Deal-politikken under president Franklin D. Roosevelt på 1930-tallet. I den økonomiske depresjonen etter det store krakket satte Roosevelt i gang en reformpolitikk som skulle gi fattigfolk sikkerhet og kjøpekraft, og dermed hele samfunnet en ny giv. Like mye som konkrete tiltak handlet New Deal om en grunnleggende ny holdning, hvor man gikk inn for å bruke fellesskapets midler til velferd til flertallet. Motstanderne kalte det uamerikansk. Roosevelt fikk likevel til mye framtidsretta, som ledighetstrygd, jordbrukssubsidier og regulering av finansmarkeder.
LES OGSÅ: Ny analyse: Koronapandemien vil føre til rekordlave utslipp i 2020
Forsøk på bredt plan
Nå har det i flere år vært snakket om en ny New Deal, som denne gangen må være grønn. Klima- og naturkrisa utfordrer til minst like dyptgripende endringer som finanskrisa på 1930-tallet. For et par år siden fikk den grønne bevegelsen i USA med seg den unge demokraten Alexandra Ocasio-Cortéz på å fronte en Green New Deal: En visjon om å bli et nullutslippsland på ti år, samtidig som hele befolkningen skulle ivaretas gjennom helsetilbud og framtidsretta jobber.
Resolusjonen Ocasio-Cortéz fremmet ble nedstemt i Senatet i mars i fjor. Forsøket på å bygge et bredt klimaforlik på tvers av partigrensene mislyktes i et høyst polarisert politisk landskap. Visjonen lever videre, men har ennå ikke fått gjennomslag.
Et grønt Europa
Så ble det i stedet Europa som tok ballen. EU vedtok i fjor en europeisk Green New Deal, og sikter mot å bli første klimanøytrale verdensdel. Veikartet fram mot 2050 innebærer at alle budsjetter og lover skal innrettes etter hva som ivaretar miljøet.
Det europeiske fellesskapet skal legge om til en ren, sirkulær økonomi, som kutter utslipp og gjenoppliver biomangfoldet. Dette hårete målet involverer ifølge EU alle sektorer i økonomien. Det må satses innenfor teknologi, transport, byggebransje, ja, alle næringer, med bedre ressursforvaltning, elektrifisering og effektivisering over hele linja.
Smultringøkonomi
Det er store ord, og må følges opp med store endringer om det skal bli ny giv av det. Nå gjelder det at alle initiativene som spirer rundt omkring får bidra. Bedrifter og byer er i gang med å følge opp. Amsterdam vedtok etter koronakrisens utbrudd i mars å erstatte vekstøkonomien med en ny og bærekraftig økonomi, en såkalt smultringøkonomi. I modellen som økonomen Kate Raworth har utviklet innrettes økonomien etter planetens tålegrenser og innbyggernes grunnleggende behov.
I Norge har særlig Oslo meldt seg på i arbeidet for å bli verdens første utslippsfrie storby, hvor alle biler skal være fossilfrie i 2030. Kristiansand har begynt å jobbe med en Green New Deal. Og flere kommuner og regioner snuser på det samme – men hvor radikal blir omstillingen? Og hva vil det koste?
Grønt lys
Det koster nok langt mer å la være. Økonomiprofessor Kalle Moene peker på at vi må benytte veien ut av koronakrisen til å rette opp ubalansene i norsk økonomi, ved å satse på bærekraft og utjevne økonomiske forskjeller. Det høres i grunnen ut som en grønn ny giv.
Etter denne omstarten av samfunnet, får vi håpe det lyser grønt når vi kommer i gang igjen. Det er opp til oss.
LES MER: