Styrket innsats mot antisemittisme

Knut Vollebæk

Leder av Referansegruppen for Informasjonstiltak mot antisemittisme

Samtidig som Krystall­natten ble markert søndag 10. november, meldte nyhetsbyråene at jødiske institusjoner og hjem ble vandalisert i flere nordiske land. Neste år er det 75 år siden ­andre ­verdenskrig var over.

Vi lever fortsatt i en etterkrigstid. Mange internasjonale institusjoner og mye internasjonalt og nasjonalt lovverk er kommet på plass for å hindre at Europa og verden rammes av en tils­varende katastrofe. Noe av det ­verste som fant sted under krigen, var ­masseutryddelsen av jøder. ­Drapene på over seks millioner jøder er en ­påminnelse om hvor galt det kan gå, hvis samfunnet, dets innbyggere og dets ledere mister sitt moralske kompass.

LES OGSÅ: Kjedereaksjon over hele landet: Jødiske snublesteiner pusses i dag

Viktige tiltak

I mange år ­trodde vi – eller i alle fall ­håpet vi – at minnet om ­Holocaust ­hadde ­vaksinert oss mot ­tilsvarende holdninger og handlinger. De senere år har vist at så ikke er tilfellet. Anti-jødiske holdninger, og angrep på jøder, jødiske ­institusjoner og jødiske hjem, har økt i antall over hele ­Europa. Derfor er det viktig med aktiv innsats for å forebygge at antisemittismen får fotfeste og brer om seg.

I 2016 kom Regjeringen med sin Handlingsplan mot antisemitt­isme. Handlingsplanen ­omfatter i alt elleve tiltak. En viktig del av denne handlingsplanen har vært prosjektet ­«Informasjonstiltak mot anti­semittisme» som ­ledes av Det Mosaiske Trossamfund. ­Gjennom dette prosjektet ­arbeider man målrettet for å nå ut til det norske samfunn, ­spesielt skoler og lærerutdanning, for å fortelle om hva det vil si å være jøde i Norge. Jødene er en svært liten minoritet i dagens Norge. Mange har aldri møtt en jøde, langt mindre hatt en inn­gående samtale om hva det vil si å være jøde i Norge.

Mye uvitenhet

Etter ­modell av det samiske veiviser­programmet er det etablert et jødisk veiviserprogram. Unge norske jøder har fått ­utdannelse til å fortelle om sin tro og kultur. I løpet av de fire årene som programmet har eksistert, har disse ­ungdommene besøkt en rekke videre­gående skoler over hele landet og møtt ungdom på sin egen ­alder. Tilbakemeldingene er over­veiende positive. De unge jødiske vei­viserne forteller om positive møter og om at fordommer er ryddet av veien. Men de f­orteller oss om mye uvitenhet. ­Mange har problemer med å ­skille ­mellom norske jøder og staten Israel. Fortsatt lever det konspirasjonsteorier som får næring ­gjennom sosiale medier. Derfor er de ­personlige møtene så viktige hvis vi skal bygge ned barrierer og fjerne fordommene.

LES OGSÅ: Norske skoleelever får millionstøtte til konsentrasjonsleirturer

Opptrapping

Dette veiviserprogrammet, og andre tiltak som er satt i gang som en del av ­Handlingsplanen mot antisemittisme, kan nå styrkes ved at ­Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med to millioner kroner­ neste år. I tillegg til veiviserprogrammet, er nettstedet ­jødedommen.no ­etablert. Det har i dag 50.000 aktive ­brukere. Også skolene bruker nettstedet. Det er viktig at lærerne har tilstrekkelig kunnskap om jøde­dommen og jødene i Norge. ­Kurset «Tro og praksis – det ­jødiske ­universet sett innenfra» presenteres nå for lærer­studenter over hele landet. Med de nye midlene som vil komme fra neste år, kan man også ­videreutvikle tilbudet om besøk i synagogen tilpasset ­barnehager, ulike trinn i grunnskolen, videre­gående og høyere utdannelse.

Alvorlige konsekvenser. Alle disse tiltakene er ­viktige for å skape større kunnskap om ­norske jøder og deres ­situasjon. Det er også viktig for å bygge bolverk mot rasisme og hat­kriminalitet i vid forstand i det norske samfunnet. Anti­semittisme, jødehat og angrep på ­jøder og ­deres ­institusjoner og gravplasser er et sykdomstegn som kan få ­alvorlige negative ­konsekvenser for hele ­samfunnet. Derfor er ­regjeringens forslag om å styrke informasjonstiltakene mot antisemittisme noe langt mer enn bare informasjon om en norsk minoritet.

LES MER OM ANTI-JØDISKE HOLDNINGER: