Prisen gir håp

Erhard Hermansen

Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Denne uken mottar Etiopias statsminister Dr. Abiy Ahmed Nobels Fredspris 2019 for hans innsats for fred og mellom­statlig samarbeid, og da særlig for hans ­avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea. Prisen er også en anerkjennelse til alle krefter som arbeider for fred og forsoning i Etiopia og det østlige og nordøstlige Afrika.

Det er en betimelig pris, ikke bare for ham og det etiopiske folk, men også sett i en større global kontekst. Altfor mange verdensledere har de senere årene tatt oss i retning av oppsplitting, nærsynthet og opptrapping av spenninger og konflikter.

Gir håp

Dr. Abiy Ahmed representerer en ­annen retning. Han har vist seg i stand til å skape tillit og bygge bro over både nasjonale, etniske og andre grenser – særlig gjennom sitt ­avgjørende initiativ for å løse grense­konflikten til nabolandet ­Eritrea, men også ­innad i det e­tiopiske samfunnet. I tillegg til sin innsats for mellomstatlig fred og samarbeid på Afrikas Horn, har Dr. Abiy Ahmed forsøkt å ta et oppgjør med tidligere makthaveres løftebrudd og overtramp mot egen befolkning. Han er lyttende og dialogorientert og har poengtert at åpenhet, etterrettelighet, fred og forsoning er nødvendige grunnverdier for å utvikle bedre samfunn. Han har virket samlende og vunnet tillit i ulike leire og hos ulike religiøse grupper. Freden i regionen er skjør, men det han har bidratt til er i manges øyne et ­under og det har gitt håp til svært ­mange ­mennesker. ­Prisen er en sterk og viktig aner­kjennelse av hva han har oppnådd så langt og den han er som person.

LES OGSÅ: Dr. Abiy Ahmed nøyer seg med Nobel snarvisitt: – Påfallende, mener Etiopia-ekspert

Kirka er viktig

Arbeid for fred har alltid vært en sentral del av den økumeniske agenda. Det gjelder selvsagt også for Norges Kristne Råd. Vi, sammen med andre kirkelige aktører, samarbeider tett med sivilsamfunnsaktører i norske og internasjonale nettverk og i tett dialog med kirker og kirkeledere verden over.

Kirkelige organisasjoner spiller en viktig rolle som pådrivere i nasjonale og regionale freds- og forsoningsprosesser. Kirkelige organisasjoner har en særlig mulighet for fredsfremmende arbeid fordi de i mange land har bred oppslutning og godt ­utbygde lokale strukturer som gjør det mulig å mobilisere det sivile samfunn. Samtidig har det kirkelige nettverket i mange land også en ­vertikal akse som strekker seg helt opp på ­nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette gir mulighet for ­beslutningspåvirkning og politisk dialog om fredsprosesser, og åpner for bred handling og internasjonalt samarbeid.

Fredsgudstjeneste

Norges Kristne Råd har sammen med sine medlemskirker tradisjon for å samles til fredsgudstjeneste i forbindelse med utdeling av Nobels Fredspris. Når vi i år kommer sammen er det for å gi uttrykk for vår takk til og respekt for fredsprisvinneren og hans innsats for fred og samarbeid, be for fred og frihet i Etiopia og Eritrea og for på nytt å minne oss selv og hverandre om at vi alle må forenes i kampen for rettferdighet, likeverd og fred – for de som er nær oss – og de som er langt borte.

LES OGSÅ: Vårt Land: «Taushet er også en del av ytringsfriheten, men taushet svekker prisens omdømme»