Ny terrortrussel i USA brer om seg

Thor Steinhovden

Forfatter og USA-kommentator

Kvelden 29. mai, mens demonstranter marsjerte i Oakland etter drapet på George Floyd, stoppet en hvit varebil i et veikryss ved et føderalt tinghus. De to sikkerhetsvaktene som holdt vakthold ved tinghuset rakk nok knapt å tenke seg om da døren på den hvite varebilen ble åpnet, og noen begynte å skyte mot dem. En av vaktene ble drept i angrepet. En hel uke gikk før politiet kom på sporet av 32 år gamle Steven Carrillo, en sersjant i det amerikanske flyvåpenet. Da politiet nærmet seg Carrillos hjem ble de også utsatt for et bakholdsangrep der en politimann ble drept.

Boogaloo

I etterkant av de dramatiske hendelsene i California, har politiet avdekket at Carrillo støttet Boogaloo-bevegelsen, en svært løst tilknyttet internettgruppering med våpenglade motstandere av den amerikanske staten. Navnet Boogaloo er inspirert av filmen «Breakin’ 2: Electric Boogaloo», som kom ut i 1984. Oppfølgerfilmen var prikk lik den første Breakin'-filmen, og det er poenget til Boogaloo-bevegelsen, nemlig at de skal starte en borgerkrig lik den første som USA opplevde på 1860-tallet.

Kjennemerket til såkalte Boogaloo Bois (sic) er skuddsikre vester, hawaiiskjorter, og gjerne våpenemblem med igloer på. Igloene kommer trolig av et ordspill på «The Boogaloo» (Big Igloo), mens Hawaii-temaet stammer fra begrepet «The Big Luau», som er en grillfest på Hawaii der man gjerne griller griser. «Pigs» brukes ofte som et nedsettende kallenavn på politiet, så bruken av Hawaii-skjortene er egentlig uttrykk for noe ganske grotesk. Med første øyekast er det lett å avfeie Boogaloo-tilhørere som en absurd kuriositet, men etter drapene i California er ikke det lenger like lett.

LES OGSÅ: Thor Steinhovden: «Demonstrasjonene mot tiltakene i USA handler om mye mer enn korona»

Terror og FBI

Sommeren 2019 advarte USAs føderale politi, FBI, om at de nå ser på konspirasjonsteorier fra internett som en voksende innenriksterrortrussel. Rapporten konkluderte med at valgkampen i 2020 ville kunne hause opp stemningen ytterligere. Konspirasjonsteorier har riktignok alltid florert i den amerikanske underskogen, men virker å ha tatt en mer intens og synlig form de siste årene. Troen på at demokratiske eliter drev en pedofiliring ut av pizzasjappa Comet Ping Pong i utkanten av Washington D.C., motiverte i 2016 den 28-årige Edgar Maddison Welch til å kjøre helt fra North Carolina for å avhøre de ansatte om dette – utstyrt med en halvautomatisk rifle som han avfyrte inne på restauranten.

En mer utbredt konspirasjonsteori fra nettet er påstanden at en høytstående amerikansk embetsperson eller kanskje til og med president Trump, er mannen bak den anonyme internettprofilen Q. QAnon-teorien går ut på at en skjult dypstat kjemper mot Trump-administrasjonen, og at den heroiske «Q» rapporterer fra bak kulissene i denne kampen. Q-merker har dukket opp blant tilhengere på Trumps valgmøter, og nylig selv blant republikanske kandidater til Kongressen. Da visepresident Mike Pence besøkte Florida i 2018, ble han eskortert av et SWAT-team der et av medlemmene hadde på seg et Q-emblem. I likhet med Boogaloo-tilhengere venter QAnon-følgere på «en kommende storm», en vag hentydning til et oppgjør med venstresidens eliter.

Koblingen til vold er imidlertid mer tydelig blant Boogaloo-tilhengerne enn QAnon. I Colorado beslagla politiet store mengder våpen fra en 20-åring som hadde uttrykt støtte til Boogaloo, og i Nevada pågrep man nylig tre Boogaloo-sympatisører som plottet å angripe politiet under en Black Lives Matter-demonstrasjon.

Ikke bare høyreekstreme

Siden Boogaloo i stor grad er mer et internettfenomen enn en helhetlig bevegelse, er det vanskelig å klassifisere Boogaloo under en spesifikk ideologi eller bevegelse. Boogaloo blir gjerne omtalt som høyreekstreme, men ifølge det anerkjente borgerjournalistnettverket Bellingcat er dette en upresis klassifisering. Endemålet om borgerkrig gir riktignok assosiasjoner til det skribenten Lasse Josephsen kaller terrorakselerasjonisme, troen på å fremskynde en rasekrig som ødelegger samfunnet for å så kunne bygge det opp på nytt. Trolig finnes det også høyreekstreme blant tilhørerne av Boogaloo. Men på mange av Facebook-sidene til nettverket har det samtidig blitt uttrykt støtte til Black Lives Matter-bevegelsen. At dette ikke er en gruppering med ledelsesstruktur, gjør den ideologiske tilnærmingen mer forvirrende enn med andre ekstremistgrupper.

Steven Carrillo, drapsmannen i California, var trolig en libertariansk ekstremist. Etter å ha blitt såret av politiet under pågripelsen, rakk han å skrive frasene «I became unreasonable» og «Stop the duopoly» med sitt eget blod. Den første setningen er en hommage til en antistatlig aktivist som i 2004 ødela flere bygninger med en bulldoser før han tok sitt eget liv, og den andre er et slagord brukt av tredjepartikandidater i USA som er imot Demokratene og Republikanernes dominans. Med andre ord var Carrillo trolig ikke en høyreekstrem aktivist.

Det faktum at Boogaloo er vanskelige å putte i en bås gjør dem imidlertid bare skumlere. Å være motstander av statlig innblanding gir rom for svært mange ulike typer ekstremister i samme telt. Sosiale medier gjør kommunikasjonen dem imellom desto enklere. At vold er endemålet gjør konsekvensene desto mer alvorlige.

LES OGSÅ: Slik ble USA polarisert

Ensomme ulver

I FBI-varselet fra 2019 advares det mot at enkeltpersoner, såkalte ensomme ulver, kan la seg inspirere til vold av internettkonspirasjonsteorier. Slik radikalisering skjer i det skjulte, før det plutselig smeller. Sådan minner Steven Carrillo om en moderne Timothy McVeigh, terroristen bak bombeangrepet på en føderal bygning i Oklahoma City i 1995, der 168 mennesker mistet livet. McVeigh, som også hadde tjenestegjort i forsvaret, ble motivert av føderale myndigheters storming av hovedkvarteret til en sekt i Waco, Texas to år tidligere. Selv om Carrillos angrep var mindre dødelig, gjør ett moment det hele ganske guffent. Den 32 år gamle sersjanten brukte nemlig et såkalt spøkelsesvåpen til å utføre drapene i California. Slike våpen selges helt lovlig på nett, «nesten ferdige» og uten serienumre. Alt man må gjøre er å fikse litt på glidekassen før man sitter igjen med et våpen som ingen myndigheter vet at finnes. Det gjorde Carrillo enda vanskeligere å fange opp i en digital radikaliseringsprosess blant et løst nettverk av ekstreme stemmer som håper på en kommende borgerkrig. Carrillo blir nok ikke den siste som gjør ord til handling.

LES MER:

• USA: Demokrater hanker inn kristne velgere med egne stemmesankere

• Måling: Amerikanernes nasjonale stolthet har falt kraftig

• Trump stempler Antifa som terrorister, men rører ikke Ku Klux Klan. – Ubehagelig, sier USA-ekspert